Tag Archives: Samfunn

Banaz historie ble ikke hørt da hun var i live

Jeg sitter med røde øyne etter å ha sett dokumentaren Banaz. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som er født og oppvokst i et trygt hjem og er omgitt av mennesker som vil meg godt. Det burde være slik for alle, men dokumentaren om Banaz minner meg på at det ikke er det.

Banaz var ei jente født to år etter meg i en kurdisk familie i England. Familien var svært opptatt av status i det kurdiske lokalsamfunnet. Da Banaz forlot en mann som misbrukte henne og ble sammen med en annen, ville familien rydde henne av veien for å gjenopprette deres ære.

Banaz gikk til politiet, men fikk ikke hjelp. Da Banaz var sporløst forsvunnet tok endelig politiet tak i saken for å finne ut hva som hadde skjedd med henne.

Filmskaperen Deeyah som er oppvokst i Norge opplevde selv som 17 åring og bli truet for å ha deltatt i lettkledde musikkvideoer. Hun flyttet til England og fortsatte å spille inn poplåter, men også der fikk hun problemer på grunn av sin afghansk-pakistanske bakgrunn. Hun la popstjernedrømmen på hylla og har istedet valgt å fokusere på arbeid med menneskerettigheter som musikkprodusent og dokumentarskaper.

Dokumentaren Banaz er en viktig påminner om de mindre synlige problemene i samfunnet som ikke bør feies under teppet, men tas frem i lyset. Banaz ble ikke hørt da hun var livet, men dokumentaren forteller hennes historie. Dokumentaren ligger i sin helhet på Youtube.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Samfunn

I Hebron – mine observasjoner av observatørene

På tirsdag så jeg Brennpunkt-dokumentaren «Observatørene»  på NRK. Den handlet om den internasjonale observatørstyrken TIPH som befinner seg i Hebron. Jeg var i Hebron bare et par timer en mandagskveld og tirsdagsmorgen, men det var de timene i Israel & Palestina jeg vil huske aller best.

Om konflikten i Hebron og TIPH

Hebron er unik i den forstand at det er den eneste palestinske byen med jødiske bosettinger i selve bykjernen. Fra 1979 har det vært permanente jødiske bosettinger inne i Hebron, noe som har bidratt til spenning mellom israelere og palestinere; jøder og muslimer(SNL). Med et stort antall israelske soldater  og gater nærmest tømt for mennesker og handelsvirksomhet i H2, de israelsk-kontrollerte områdene, blir konflikten så altfor tydelig. Jeg vil ikke bare være en konfliktturist, som endel av et slags selvrealiseringsprosjekt. I motsetning til meg, kan ikke TIPH-observatørene dele sine observasjoner med allmennheten. Siden jeg kan, vil jeg dele noen av mine erfaringer med dere lesere.

DSC_0556

Hebron er et område som er svært preget av konflikten. Dette er checkpoint 56 som må krysses for å komme inn i H2, et israelsk-kontrollert område i Hebron. Første kveld fikk jeg se palestinske gutter bruke check-pointet som blink.

Hellige steder for muslimer og jøder

Noe av konfliktens kjerne ligger nettopp i at Hebron har en spesiell posisjon både for muslimer og jøder. Hebron var en av gamle Israels fire hellige byer, og skal etter tradisjonen være grunnlagt av patriarken Abraham ca. 1720 f.Kr. Motsetningene gjennom mer enn tusen år er fremfor alt knyttet til Abrahams grav som ligger inne i Ibrahim-moskeen og jødenes Makpela(SNL). Mange av de israelske bosetterne i Hebron er derfor religiøst og ideologisk motivert. Skilting av hellige steder for jødene er utbredt i det israelsk kontrollerte området.

DSC_0639

I området er bosetterne svært opptatt av å skilte og vise til deres religøse steder. Til tross for at også muslimer har sine mest religiøse steder, finnes det ikke tilsvarende skilting for muslimer. Samtidig er det ikke lov for jøder å bevege seg inn i palestinskkontrollerte deler av Hebron.

Massakre og opprettelsen av TIPH

Både jøder og muslimer i Hebron har opplevd blodige massakrer. I 1929 ble 67 jøder bosatt i Hebron drept av muslimer (TIPH), og i 1980 ble seks jøder drept (SNL). 25. februar 1994 var det muslimene som opplevde en grusom massakre. En ekstrem israelsk bosetter drepte 29 bedende muslimer i Ibrahim moskeen. I opptøyene etter massakren ble ytterligere 39 palestinere drept.

Palestinerne ønsket egne sikkerhetsstyrker og en FN-styrke(Tveit 2005). I 1997 ble vel 80 % av byen overdratt til palestinsk styre i henhold til Hebron-protokollen. Noen små områder med 400 jødiske bosettere og ca. 20 000 palestinere ble likevel beholdt under kontroll av det israelske forsvaret(SNL/TIPH). For å gi palestinerne en følelse av sikkerhet også i de israelskkontrollerte områdene, ble den sivile og ubevæpnete observatørstyrken TIPH (Temporary International Presence i Hebron) opprettet i 1997. TIPH’erne skal observere og rapportere om overgrep og brudd på menneskerettighetene  i Hebron til israelske, palestinske og TIPHs medlemslands myndigheter. De har ikke lov til å gripe inn og rapportene er heller ikke offentlig tilgjengelig(NRK).

Bilde fra Ibrahim moskeen. Åstedet for massakren 24. februar 1994.

Bilde fra Ibrahim-moskeen, åstedet for massakren 24. februar 1994.

Selv om TIPH skulle være en midlertidig observatørstyrke, er de der fortsatt. Det har ikke blitt mindre å rapportere hjem til myndighetene, heller mer. Siden 1997, har situasjonen forverret seg i Hebron. Israel har i omfattende utstrekning grepet inn i Hebron, ved i perioder å avstenge byen, innføre portforbud, rive hus og stenge virksomheter (SNL). Gamlebyen som er israelsk kontrollert pleide å være Hebrons livligste. I 1994 ble Al-Shuhada gaten stengt av militæret for palestinske kjøretøy og fotgjengere. I følge Hebron-protokollen i 1997 skulle gaten gjenåpnes, men gatene ble igjen stengt etter den andre intifadaen i år 2000. I følge en undersøkelse har 1 829 palestinske forretninger stengt siden år 2000, og de fleste palestinere har flyttet fra området. Av de få som fortsatt bor i området lever 77 % under fattigdomsgrensen (TIPH). NRK stilte derfor spørsmål i Brennpunkt-dokumentaren om ikke TIPHs mandat er for svakt.

DSC_0656

På bildet ser ledsageren Daniel Junglas nedover gaten som tidligere var en av Hebrons travleste.

Mitt møte med Hebron

Da jeg var i Hebron besøkte jeg noen av postene der TIPH observerer. Jeg besøkte min venninne Birgitte som er ledsager for Kirkenes Verdensråd. Ledsagerprogrammet har som formål å bidra til en fredlig løsning og skape rettferdighet. Ledsagerne til Kirkenes Verdensråd er ikke like mange, men de har mulighet til å gripe inn og rapportere offentlig dersom de mener det skjer urett. De er sterkt oppfordret til å gjøre nettopp dette. Bloggen til min venninne Birgitte finner du her.

DSC_0565

På bildet ser vi tre ledsagere fra Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram. Ledsagerne er utplassert ulike steder på Vestbredden for å hjelpe palestinske og israelske fredsaktivister å gjennomføre ikke-voldelige aksjoner og å jobbe med beslutningspåvirkning for å få slutt på okkupasjonen. Deltakerne kontrollerer og rapporterer brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov. Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram er upartisk, men ikke nøytralt. (Fra venstre den norske ledsageren Birgitte Bellsund, arabisk lærer Abed Al-Salaymeh, den tyske ledsageren Daniel Junglas og den ecuadorianske ledsageren Diego.)

Tirsdagsmorgen fikk jeg være med på School Run i Hebron. Palestinske barn som bor på israelsk kontrollert område, eller palestinske barn som skal gå på en skole i det israelsk kontrollerte område (fra nå av H2), må krysse checkpoint 56 på omtrent samme tid. De palestinske barna på skolen i H2 får nesten ikke friminutt, for å unngå konflikter med bosetterne som bor i området. Da jeg var der en tirsdagsmorgen etter palmesøndag, var det i utgangspunktet rolig. De israelske soldatene slappet av ved Check-pointen. Daniel slo av en prat med ei av de palestinske jentene som var på vei til skolen.

DSC_0621DSC_0622

Plutselig er det noe som skjer i den nesten folketomme gata.

DSC_0627
Ingen ser helt hvem som begynte. Vi ser at den ene sparker og det er på nippet til å bli slosskamp mellom to tenåringsgutter, en palestiner og en bosetter. Når endelig observatører og israelske soldater har oppdaget situasjonen, løper de mot åstedet. TIPH-observatørene og de israelske soldatene, har den fine muligheten at de kan tilkalle forsterkninger, og en billast med flere TIPH-er kommer kjørende og israelske soldater, inkl. en halvpåkledd israelsk soldat med et stort gevær, kommer løpende til åstedet.
DSC_0628DSC_0629
Som ledsager har Daniel i større grad mulighet til å gripe inn, mens TIPHerne må holde seg mer i bakgrunnen. TIPHerne har fordelen at de er mange og snakker språket og ikke minst har de diplomatstatus. Begge guttene blir avhørt og til slutt blir begge sluppet løs. Daniel forteller at han ofte har opplevd at bosetteren slepper fri, mens palestineren blir arrestert. Vi er lettet over at begge slapp fri denne gangen.
DSC_0630DSC_0631DSC_0633

TIPH og andre vakthunders fremtid i Hebron

NRK dokumentaren kritiserer TIPH for å ha et for svakt mandat. Etter min mening har både TIPH, ledsagerne og andre vakthunder en viktig rolle med å være tilstede, og på den måten kunne dempe konflikten. Det overordnede målet må uansett være at observatørene (særlig TIPH) skal bli helt overflødige. TIPH, ledsagerne og de andre er nemlig der til stede av en grunn. Det er fortsatt konflikt p.g.a. mangel på felles forståelse og respekt for hverandre blant bosettere og palestinere. Selv om det finnes både hyggelige og kjipe israelske soldater, vil de heller ikke kunne være en nøytral sikkerhetsstyrke, så lenge det er en konflikt, og de representerer okkupasjonsmakten. Hvilken løsning som ville være den aller beste, er til en viss grad opp til partene og enes om. En sikkerhetsstyrke bestående av palestinere og israelere, er ett alternativ. Et mål bør jo uansett være at det ikke skal være nødvendig å ha soldater til stede for at barn skal kunne gå trygt til skolen.

DSC_0021

Barn er barn. Jødisk jente ser nysgjerrig på de palestinske skolebarna som er på vei til skolen. Ei av de palestinske skolejentene stopper opp og ser tilbake. Mitt håp er at de en gang i fremtiden skal kunne leke sammen.

Vil du lese andre blogger om Israel og Palestina?

Jeg har skrevet andre blogginnlegg om konflikten:

Jeg kan spesiellt anbefale disse to ledsagerbloggene:

4 kommentarer

Filed under Midtøsten

Grafitti i Betlehem- en fredlig protest

På Vestbredden er det reist en mur, en høy mur, høyere enn Berlinmuren. Muren og gjerdene er allerede blitt 438 km lange, og skal forlenges med ytterligere 362 km(UNRWA 2011). Berlinmuren var til sammenlikning 155 km. Det øverste bildet viser Berlinmuren (Wikipedia 2013), mens de to neste bildene er hentet fra dagens mur på Vestbredden.

Berlinermauer

DSC_0533 DSC_0455

Formålet med muren er å sikre israelere fra militante palestinere. Israelerne kaller den derfor ofte et sikkerhetsgjerde, og i noen landlige områder ser den også ut som et gjerde. Etter at muren ble laget, har antall selvmordsbombere gått ned, men samtidig har den gjort livet vanskeligere for de fleste fredlige palestinere. Muren skiller både israelske internasjonalt godkjente områder og ulovlige israelske bosettinger fra de palestinske områdene. Muren skiller også mennesker fra hverandre, og skiller flere palestinere fra sine hjem og jordbruksområder. 85 % av muren er bygd av Israel på  Vestbredden(UNRWA 2011).

I følge en dom i FNs menneskerettighetsdomstol i juli 2004, er muren menneskerettighetsstridig, og skal fjernes (UNRWA 2011). Muren står fortsatt. Protester vises ikke bare ved å kaste stein, men også ved å plukke opp sprayboksen og gjøre sine meninger kjent. Jeg har avbildet noen av disse fredlige protestene i Betlehem. Jeg håper en dag at muren kan hakkes i småbiter og selges som suvenirer, slik det ble gjort etter Berlinmurens fall i 1990 (Wikipedia 2013). Når jeg kan holde en murbit fra Berlinmuren i den ene hånden, og en murbit fra Vestbredden i den andre hånden, kan jeg si med sikkerhet: «Verden går fremover».

DSC_0453_2 DSC_0463_2 DSC_0465 DSC_0468 DSC_0529 DSC_0536 DSC_0539 DSC_0550

2 kommentarer

Filed under Kultur, Midtøsten

Kvinner på Sørlandet er mindre likestilte enn i resten av landet

DSC_0151DSC_0157

Kvinnedagen er til for og feires. For to år siden feiret jeg kvinnedagen på et bangladeshisk forskningsinstitutt. Menn og kvinner var samlet for å feire kvinnen, og alle damene, meg inkludert, fikk en rose hver. I år feiret jeg kvinnedagen i Norges minst likestilte landsdel. Nærmere bestemt spiste jeg kvinnebrunsj på Røde Kors sin café i Arendal på Sørlandet. På kvinnebrunsjen kom der bare kvinner, med unntak av en journalist fra Arendals tidende og kokken på kjøkkenet. Kanskje det var navnet på brunsjen som holdt mennene borte?

På brunsjen fikk vi besøk av May-Linda som er forsker ved Agderforsking, og har forsket på hva som kan være årsaken til at kvinner i Agder deltar minst i yrkeslivet, det politiske liv, tar mindre høyere utdanning og har mindre utdanning enn menn. I følge henne, er det en mer utbredt holdning på Sørlandet både blant menn og kvinner, at kvinnen helst burde være hjemme med ungene. Dette synet står aller sterkest blant religiøse på Sørlandet.

May-Linda mente at det at idealet om den hjemmeværende hustru sto ekstra sterkt på Sørlandet, kunne ha historiske årsaker. På Sørlandet har mange menn reist til sjøs, slik at kvinnene måtte ta vare på ungene hjemme i lengre perioder. I tillegg var det mange som var såpass velstående, at de hadde råd til å ha kvinnen hjemme. På den måten kunne den hjemmeværende kvinnen bli dyrket frem som ideal. Midt i brunsjen måtte jeg dessverre løpe til jobb, men du kan lese mer  her.

I dag morges, gikk jeg inn på Aftenposten sine hjemmesider. Tittelen «Morshjerte i samfunnsklemma» lyste mot meg. Kronikkforfatteren Lill May Vestli skriver at hun prioriterer familien og morsrollen «selv om den familiefiendtlige og radikalfeministiske venstresiden ønsker å svekke familiefellesskapet.» Hun kaller seg mor, fritenker og skribent, og var ikke overraskende fra Sørlandet. Jeg syntes det er problematisk at de som hevder at flere mødre burde jobbe heltid, stemples som familiefiendtlige.

Slik jeg forstår Lill Mays kronikk, mener hun at det er mødrene som holder familien sammen, men jeg mener en god familie er mors og fars felles ansvar. Dersom mor sliter seg ut fordi hun jobber 100 % og skal ta vare på alt det huslige og barnepasset i tillegg, er det dermed ikke bare mors problem. Det er et felles ansvar å forsørge familien, gjøre de praktiske gjøremål i hus og hjem, og å vise omsorg og kjærlighet. Hvordan det enkelte par velger å fordele ansvarsområdene, er selvfølgelig opp til dem. Det som er problematisk, er hvis arbeidende mødre ikke blir sett på som gode nok mødre, fedre møter fordommer fordi han velger å være hjemme, eller hvis barna blir glemt i mors og fars karrierejag.

Likestilling handler ikke bare om kvinner, det handler også om menn. Derfor håper jeg det kommer flere menn til neste års kvinnebrunsj!

Legg igjen en kommentar

Filed under Samfunn, Sørlandet

Agderposten viser interesse for grønne utfordringer

Det varmer en miljøbloggers hjerte å få en miljøsak på trykk i regionsavisa Agderposten. Da jeg tipset en journalist om arbeidet med grønne nettsider for Arendal og grønne utfordringer til meg selv, tok han raskt kontakt for å lage denne hyggelige saken.

Dere som har fulgt bloggen, har kanskje fått med dere at jeg endelig har lært meg å ta skjermfoto. I kveld fikk jeg en glimrende mulighet til å ta i bruk den nyervervede kunnskapen. Det er jo ikke hver dag jeg får satt miljø på dagsordenen i Agderposten, og får bildet mitt ved siden av en Idol-kjendis.
Skjermbilde 2013-02-12 kl. 20.46.16

Legg igjen en kommentar

Filed under Miljø, Sørlandet

Ukas grønne utfordring! Lage vegetarmiddag to ganger i uka

Kanskje du tenker «Åh nei.. kjøttfri middag to dager i uka. Kan det bli noe godt og sunt da?» Ja, det kan bli både godt og sunt. Ikke bestandig med meg som kokk, men det har mer med mine beskjedne kokkekunnskaper å gjøre.  Det er også bra for helsa og miljøet å spise mer grønnsaker og mindre kjøtt. Animalske matvarer som melk, bidrar med over dobbelt så høye klimagassutslipp, og kjøtt med 15 ganger så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer(NILF, 2011)

Kanskje du tenker «Åh.. bare vegetarmiddag to dager i uka. Jeg spiser vegetarmiddag hver eneste dag.» I så fall vil jeg påpeke at hele konseptet med ukas grønne utfordring, er å sette lette realistiske miljømål. Det er mye mer sannsynlig at jeg vil klare å spise vegetarmat to dager i uka, enn å spise vegetarmat hver dag. Jeg har stor respekt for vegetarianere og veganere, men jeg tenker at dersom hele Norges befolkning spiser vegetarmiddag to ganger i uka, og mer miljøvennlig fisk og kjøtt de resterende dagene, har det større effekt på det totale kjøttforbruket enn  om noen få slutter å spise kjøtt helt. (Se flere tips om å spise lavt nede på næringskjeden her.)

Siden det var fastelavns søndag i går, passer det fint å gå inn for vegetarmat til middag to ganger i uken ikke bare denne uken, men helt frem til påske. Nistepakkeboksen har vært med meg på jobb siden første utfordring, og jeg har unngått engangskopper siden andre utfordring, og jeg har troa på at dette skal gå fint. Siden jeg ikke er en like stor matentusiast som min søster, begynner jeg med en enkel oppskrift på brokollisuppe. Hvorfor brokollisuppe tenker du? Vel, det er så enkelt som at vi hadde masse brokkoli i kjøleskapet, og brokollisuppe var det første jeg kom på. Med litt mer fantasi kan man finne uendelig mange flere vegetaroppskrifter, ev. kan man sjekke ut denne siden. Som dere ser av oppskriften bruker jeg ikke vegansk mat, melk og egg er tillatt i vegetarmåltidene mine.

DSC_0178

Ukas grønne utfordring:

Hver uke fremover skal jeg gi meg selv en grønn utfordring. Hovedpoenget er at det skal være enkle og gjennomførbare utfordringer, som gjør at jeg lever litt mer miljøvennlig. Til nå har jeg gitt meg selv de følgende utfordringene.

  1. Bruk nisteboks.
  2. Ta i bruk den grønne koppen. (Bruke medbrakt kopp fremfor nisteboks.)
  3. Lag to vegetarmiddager hver uke.

Har du forslag til hva slags grønne utfordringer jeg kan gi meg selv? Skriv gjerne en kommentar. Vil du utfordre deg selv på å leve mer miljøvennlig? Følg gjerne mine utfordringer!

15 kommentarer

Filed under Miljø

Ukas grønne utfordring: Bruk den grønne koppen!

Forrige ukes matboksutfordring gikk som smurt. Jeg ser ingen grunn til å slutte å bruke matboks denne uka, og gir meg i stedet en ny utfordring. Ukas grønne utfordring er å bruke en flergangskopp i stedet for pappkrus når jeg kjøper «ta med deg avsted» kaffe. Det viste seg at det ikke er åpenbart hva som er best av flergangs og engangs, skal jeg bruke regnestykket til Grønn Hverdag (som du finner her). Kort fortalt står det i artikkelen at dersom man vasker flergangskopper etter hvert bruk er det mer miljøvennlig med engangskopper. Dersom jeg bruker min grønne kopp laget av resirkulert plass, og vasker den etter hvert tredje bruk, er det et bittelite skritt frem for miljøet. (Miljøtiltak som innebærer større skritt for miljøet kan du fortsatt finne på nettsiden Den lille grønne.)

DSC_0009

13 kommentarer

Filed under Miljø