Tag Archives: protest

Tagging og grafitti i Norges to største byer

I anledning den pågående rettsaken republiseres noen grafittibilder jeg tok i ukene etter 22. juli 2011. På den tiden var tilregnligheten til herr Behring lite på dagsorden. I stedet diskutertes høyreekstremisme, åpenhet og demokrati.

Først publisert: 28.sep.2011 kl.19:47

Jeg liker grafitti, men ikke tagging. Et godt eksempel på tagging ser man på det følgende bildet fra Grønnland. Politiet må gjerne hanke inn de som har gjort dette, og pålegge dem å male nedtaggede hus. Tagging, nei takk. Samfunnsarbeid, ja takk.

Når jeg tenker på grafitti, er bildet under et strålende eksempel på at det kan være kult. På en ellers så grå og kjedelig parkeringsplass i Oslo sentrum, var veggene blitt til gatekunst.

Et litt mer sjarmerende eksempel på grafitti fant jeg slettes ikke i byen, men på tur gjennom skogen på vei til Løvstakken i Bergen:

Likevel, den som sjarmerte meg mest var den følgende:

Etter Utøya fikk enkelte taggere litt påfyll av politisk engasjement, selv om jeg vil påstå at noen av slutningene er i sterkeste laget. I tillegg vil jeg påpeke at blyant og hviskelær ville lettet jobben med å rette skrivefeil.

På det neste bildet har taggerne åpenbart lagt større vekt på rettskriving.

Jeg har stor forståelse for vanskeligheter med rettskriving: Skal det skrives islmalisering eller islamisering? Det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen, særlig hvis man er redd for at onkel politi skal dukke opp i neste øyeblikk. Det jeg derimot lurer på, er hvorvidt de ønsker å innføre komma i stedet for mellomrom i setninger? Dette er i hvert fall et nytt fenomen for meg.

Noen spør om demokrati, andre oppfordrer til å boikotte valget. I høst var det skuffende mange som bevisst eller av latskap boikottet valget. Jeg er derimot optimistisk, med tanke på valget om to år.

Tjen folket var ivrige taggere av byggene i nærheten av regjeringskvartalet i Oslo, men tydeligvis er ikke alle taggere med i Tjen folket.


Til sist, en viktig oppfordring.

Reklamer

1 kommentar

Filed under Foto & webdesign, Kultur, Rariteter, Samfunn

Rettssaken sett med barnebriller

Godgjengen fra Global Week 2008

Et av mine favorittuttrykk er ”Hvorfor kan ikke alle bare være venner?”.  Det er utrolig klisje, men likevel et utrolig godt poeng. «Barn av regnbuen» gir meg noe av den samme følelsen. Så naivt, og samtidig så sant.

Én mann har med vitende og vilje drept 8 mennesker i en eksplosjon og skutt og drept 69 ungdommer, som prøvde å gjøre verden litt bedre. Han hadde tenkt til å drepe enda flere. Nå er han i retten, og man skulle tro at de pårørende ville rope stygge ord til ham. De gjør ikke det.  I rettslokalet rakker han ned på det samfunnet som så mange av oss er så stolte over. Vi sitter rundt om i landet og får lese referater fra det han har sagt. Man skulle tro at folk ville stå på utsiden av rettslokalet og kaste steiner. Folk gjør ikke det. Han uttaler at «Barn av regnbuen» er et eksempel på marxistisk indoktrinering av barn for å tro at et multikulturelt samfunn er bra. Ja, så er vi mange som syntes at «Rød og gul og hvit og svart» er det samme, i motsetning fra hva herr Behring, har sagt. Derfor er det noen som tar på seg barnebrillene for å protestere: Istedet for å oppfordre folk til å ta med steiner, tar de med roser. I stedet for å bli et par dusin, blir de titusenvis.  Istedet for å brøle, synger de:

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter,
noen kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve
av plast og syntetisk mat,
og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Men si det til alle barna,
og si det til hver far og mor;
Dette er vår siste sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

(Tekst: Lillebjørn Nilsen / Peter Seeger Melodi: Peter Seeger)

Og jeg får tårer i øyekroken og kjenner at jeg er stolt over å være menneske.

Legg igjen en kommentar

Filed under Samfunn