Tag Archives: nostalgi

Trikken går på Møhlenpris

Jeg har sett trikkesporene i Bergen mang en gang, men aldri trikken. Trikkesporene er lagt av den frivillige trikkeforeningen Bergen Elektriske Sporvei, i samarbeid med Bergen kommune. Kings of convenience holdt trikkekonsert i 2006 der de samlet inn 200 000 kr til trikk.

Trikk er i norsk sammenheng mer miljøvennlig enn buss og bil og de fleste båter. Det ville derfor heller ikke fra et miljøhensyn være så verst med en trikk som dekker deler av Bergen sentrum som per dags dato ikke har noe kollektivtransport å skryte av. Les mer om miljøvennlig transport i Bergen i Miljøguiden Den lille grønne.

Forrige søndag spaserte jeg nedover gaten og plutselig så jeg den gule, gamle, sjarmerende trikken. Det var flere enn meg som ble entusiastiske.

Foto: Kristin Hildre Rørvik Redigering: Ivan Holmedal

Foto & redigering: Kristin Hildre Rørvik med litt hjelp redigeringshjelp fra fotograf Ivan Holmedal

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Foto & webdesign, Miljø, Rariteter

Drømmehesten

I juleferien kvittet jeg meg med hestebøkene fra barneskolen.  I tråd med alle Pennyklubb-bøkene jeg leste, drømte jeg om en stor gård  med en hel drøss med hester og en høy mørk hesteinteressert mann.

Blant notatbøkene mine fant jeg også et dikt. Ettersom diktet ikke akkurat ville vunnet noen lyrikkonkurranse, har jeg vært litt usikker på om jeg i det hele tatt vil poste det.

Med bakgrunn i det nostalgiske og humoristiske i et klisjefylt dikt fra barneskolen, poster jeg det likevel. Om ikke annet tror jeg det viser min evne til å skrive et klisjefylt kjærlighetsdikt på nødrim, hvis jeg skulle gå inn for det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et herlig klisjefylt hestebilde, som minner meg om plakatene som hang på veggen i mitt rosa barnerom*.

Drømmehesten

En nydelig hest
som klart er best.
Galopperer av sted.
Og jeg er like ved.
jeg sitter på ryggen.
Borte ved skyggen
av ørene hans.

Han lukter hest.
Hester lukter best.
Han er så fin.
Kunne ønske han var min.
For det er sikkert og visst
lenge siden sist
jeg satt på hans rygg.

Det er noen andre sin.
Og han kommer aldri til og bli min.
Det er så trist.
Om de bare hadde visst
om min lengsel.
Og at jeg kunne bli kastet i fengsel
på grunn av han.

Å! Om han bare hadde vært min.
Da ville det blitt glede i mitt sinn.
Selv om han er stor
så er drømmen større enn du tror.
For og se han beite
er ikke som å geite
en saueflokk.

HURRA! Han er blitt min!
Han er ikke lenger noen andre sin!
Han er min!
Men ikke din!
Det er kjempegøy å ride!
Derfor må jeg bare si det:
Han er min!

I original versjonen tok jeg litt av med kursiv, understrekninger og uthevet skrift. Nå i voksen alder innser jeg at det kanskje er en grunn til at det skal brukes med varsomhet.

* Bildene er hentet fra bildedatabasen stock.xchng. Skulle du ha et akutt behov for gratis og lovlige illustrasjonsbilder av hester, senger, snø eller andre ting og tang, er ikke dette et så dumt sted å lete.

Legg igjen en kommentar

Filed under Fiksjon, Rariteter

Ekornet med såret

Ekornet med såretPappa kom i dag inn i stua med en hel boks med notatbøker fra vi barna gikk på barneskolen. Blant mattebøker og mindre spennende tegninger fant jeg mye rart jeg en gang har skrevet. Jeg merket meg blant annet en historie om et såret ekorn jeg skrev i fjerde klasse. Det kan virke som jeg hadde en liten miljøverner i meg også på barneskolen. Historien er gjengitt med sjarmerende(?) skrivefeil.

Ekornet med såret

En gang Marita gikk på tur i skogen så hun et ekorn som hadde svære sår. Ekornet lå besvimt og Marita visste ikke hva hun skulle gjøre, men så tenkte ho seg om. Hun ville finne ut hva som hadde skjedd med ekornet.

Hun så rundt dem.

Rundt dem var det forurensa trær overalt. Hun så ved siden av ekornet og omkring der så hun et nøtte skall. Hun tenkte kan den ha svimt av på grunn av de ganske giftige frøa.

Men hva kom såra av? Hun tenkte og plutselig så hun opp, der var det et furutre! Hadde det noe med ekorne og gjøre?

Oppe i treet var det masse rustne spiker. Hun tenkte at ekornet hadde falt ne av treet og skåret seg på spikerene og slått seg i fallet. Hvordan han hadde falt, var vel at han hadde blitt så tommelomsk av nøtta at han ramlet.

Marita renset såra og gikk. Hun tenkte ikke noe mer på ekornet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Fiksjon, Rariteter

En liten seilbåt uten seil

Jeg ryddet rommet her om dagen, og fant en liten hvit papirlapp med min egen håndskrift. Min nysgjerrighet gjorde at jeg ikke kunne la være å lese den. Det var en liten historie om en seilbåt som jeg hadde skrevet en dag, en dårlig dag, for mange år siden. Datoen husker jeg ikke, men jeg deler historien med dere.

En liten seilbåt driver, driver langt ut på havet, vekk fra alle de andre båtene. Båten gjør det litt med vilje. Den kunne satt opp de små seilene sine og på nytt prøvd å komme inntil den trygge, rolige havnen, men han var lei av at de store båtene sender ut svære bølger som fikk ham til å drive langt ut på havet. Båtene mente ikke noe med det var bare han som var i veien. Han ville ikke ende opp som et vrak i et fremmed land, men han hadde prøvd så mange ganger å reise seilet, men det føltes som til og med vinden var imot ham. Ingen brydde seg vel om en liten båt som ham? Han var bare i veien for de større båtene.

Han prøvde å la være å tenke på seg selv. Han tenker på de stakkars stakkars båtene i Afrika som var så lite stelt at de nesten falt fra hverandre, tenkte på de store båttragediene, alt virker så overflatisk og fremmed, synes han. Og mens båten driver for seg selv hører han noen rope på ham. Det er den store husbåten han henger etter. Husbåten kommer bort til ham «Hvorfor stikker du bare av?» spør husbåten sint. Den lille båten har prøvd å forklare før, orker ikke å forklare igjen. Det nytter ikke å forklare. Han blir med husbåten, men han føler seg ikke mindre ensom enn før.

Legg igjen en kommentar

Filed under Fiksjon

En epoke, i mitt lille bloggliv, er forbi

En epoke, i mitt lille bloggliv, er forbi. kaffeelskeren.blogg.no er nå slettet. Dere som kjenner meg best, vet at det skal mye til før jeg både kaster og sletter noe. Etter mange år på blogg.no, omgitt av rosabloggere med sminketips og dagens outfit, har jeg innsett at verden ikke trenger flere halvtygde blogginnlegg. De fleste er derfor kopiert, men skjult for offentligheten. Likevel, har jeg en nostalgiker som titter frem, titt og ofte. Det er den som får meg til å spare på verdiløse gjenstander og andre kuriøsiteter. Det er også den som får meg til å hente frem godbitene fra gamlebloggen og publisere dem på nytt her. Til minne om en virtuell lekeplass, som en gang var, publiserer jeg herved kaffeelskerens første blogginnlegg.

Mitt første innlegg

23.feb.2006 kl.22:58 i Diverse

Velkommen inn på denne side. Dette var et innfall. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle lage en blogg. Ikke fordi jeg har noe glupt å skrive om, men fordi jeg har lyst til å skrive. Kanskje en dag det spretter noe fram, som virkelig er verdt å lese. Så vær forberedt på det meste. Selv vet jeg ikke hva jeg vil skrive. På den annen side, kjenner jeg meg rett, kommer temaene miljø, samfunn og changemaker til å gå igjen. Natten kommer krypende, og øynene mine kjennes tunge. Jeg avslutter dermed dette forsøk på mitt første innlegg.

1 kommentar

Filed under Rariteter