I juleferien kvittet jeg meg med hestebøkene fra barneskolen. I tråd med alle Pennyklubb-bøkene jeg leste, drømte jeg om en stor gård med en hel drøss med hester og en høy mørk hesteinteressert mann.
Blant notatbøkene mine fant jeg også et dikt. Ettersom diktet ikke akkurat ville vunnet noen lyrikkonkurranse, har jeg vært litt usikker på om jeg i det hele tatt vil poste det.
Med bakgrunn i det nostalgiske og humoristiske i et klisjefylt dikt fra barneskolen, poster jeg det likevel. Om ikke annet tror jeg det viser min evne til å skrive et klisjefylt kjærlighetsdikt på nødrim, hvis jeg skulle gå inn for det.
Et herlig klisjefylt hestebilde, som minner meg om plakatene som hang på veggen i mitt rosa barnerom*.
Drømmehesten
En nydelig hest
som klart er best.
Galopperer av sted.
Og jeg er like ved.
jeg sitter på ryggen.
Borte ved skyggen
av ørene hans.Han lukter hest.
Hester lukter best.
Han er så fin.
Kunne ønske han var min.
For det er sikkert og visst
lenge siden sist
jeg satt på hans rygg.Det er noen andre sin.
Og han kommer aldri til og bli min.
Det er så trist.
Om de bare hadde visst
om min lengsel.
Og at jeg kunne bli kastet i fengsel
på grunn av han.Å! Om han bare hadde vært min.
Da ville det blitt glede i mitt sinn.
Selv om han er stor
så er drømmen større enn du tror.
For og se han beite
er ikke som å geite
en saueflokk.HURRA! Han er blitt min!
Han er ikke lenger noen andre sin!
Han er min!
Men ikke din!
Det er kjempegøy å ride!
Derfor må jeg bare si det:
Han er min!
I original versjonen tok jeg litt av med kursiv, understrekninger og uthevet skrift. Nå i voksen alder innser jeg at det kanskje er en grunn til at det skal brukes med varsomhet.
* Bildene er hentet fra bildedatabasen stock.xchng. Skulle du ha et akutt behov for gratis og lovlige illustrasjonsbilder av hester, senger, snø eller andre ting og tang, er ikke dette et så dumt sted å lete.
tenkeboksen 