Tag Archives: dilemmaer

For mange tanker i tenkeboksen

Tankefull i Bangladesh. Tekst og foto fra høst 2008

Jeg har et problem. Jeg innrømmer det; jeg tenker for mye til tider. Å tenke grundig over ting, kan være vel og bra. Men av og til når det ikke finnes et rett svar er det lite nyttig å grunne på det. Jeg skal først ta et lite eksempel fra Norge. Jeg liker veldig godt musikk. Derfor hender det at jeg låner og brenner mange cd-er. Dette fører igjen til at jeg får dårlig samvittighet, og for å kompensere for dette kjøper jeg mange cder. Man skulle tro at dette gjorde at jeg fikk god samvittighet, men nei: Når jeg kjøper mange cder får jeg dårlig samvittighet fordi jeg bruker så mye penger.

Liknende dilemmaer står jeg ovenfor her, med tap-tap situasjon for egen samvittighet. Jeg har på en måte bestemt meg for at jeg ikke trenger å prute ned til lokal pris. Greit at jeg ikke trenger å betale hva som helst, men å betale tre kroner ekstra er jo så mye mer penger for dem enn for meg. Likevel, hvis jeg er med noen herfra, får jeg dårlig samvittighet hvis jeg betaler noe som, for dem, er en høy pris.

En annen ting som okkuperer mye hjernekapasitet, er tigging; tynne, gamle, lemlestede mennesker som står ved bilen og banker på ruten og ser bedende på meg, mødre med barn på armen, eller bare en liten unge i fillete klær. Bilen kjører ingen steder fordi den må vente på klarsignal. Av og til er de så nær at de tar på deg. Tiggingen er påtrengende. Trafikken er stor, og når alle bilene stopper, kommer tiggerene bort til bilen og ber om penger. Det gjør vondt inn i hjerterota, men jeg får meg ikke til å gi noe, fordi jeg føler meg presset inn i et hjørne, og fordi fattigdommen er så overveldende.

Denne gutten ville så gjerne selge oss håndklær at han hoppet på CNG-en, minitaxien vår, da den begynte å kjøre. (Foto: Heidi Solberg Økland 2008)

Jeg burde kanskje være litt mer kynisk.  Hver og en av disse tiggerne er et menneske med like stor verdi som meg selv, men fattigdommen er så stor at selv om jeg solgte alt jeg eide og meg selv også, ville det fortsatt vært fattige. Jeg kan altså ikke redde alle, men jeg kan gjøre noe. Når er det nok, og hva er riktig å gjøre?? Det er lettere å ikke forholde seg til disse spørsmålene når man er i Norge, for da er man omgitt av folk med omtrent samme muligheter i livet som en selv. Urettferdigheten i verden møter man daglig og nærgående her. Man må finne en måte å forholde seg til det på, men jeg har ikke tenkt ferdig helt ennå.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bangladesh