Tag Archives: artige opplevelser

Trikken går på Møhlenpris

Jeg har sett trikkesporene i Bergen mang en gang, men aldri trikken. Trikkesporene er lagt av den frivillige trikkeforeningen Bergen Elektriske Sporvei, i samarbeid med Bergen kommune. Kings of convenience holdt trikkekonsert i 2006 der de samlet inn 200 000 kr til trikk.

Trikk er i norsk sammenheng mer miljøvennlig enn buss og bil og de fleste båter. Det ville derfor heller ikke fra et miljøhensyn være så verst med en trikk som dekker deler av Bergen sentrum som per dags dato ikke har noe kollektivtransport å skryte av. Les mer om miljøvennlig transport i Bergen i Miljøguiden Den lille grønne.

Forrige søndag spaserte jeg nedover gaten og plutselig så jeg den gule, gamle, sjarmerende trikken. Det var flere enn meg som ble entusiastiske.

Foto: Kristin Hildre Rørvik Redigering: Ivan Holmedal

Foto & redigering: Kristin Hildre Rørvik med litt hjelp redigeringshjelp fra fotograf Ivan Holmedal

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bergen, Foto & webdesign, Miljø, Rariteter

Samtale på joggetur

Etter å ha forhørt meg om en gutt som lå midt på fotballbanen var i orden, jogget jeg tilbake over fotballbanen mot et klubbhus. Tilfeldigvis var det mann som kom ut av klubbhuset. Jeg kikket på ham. Han kikket på meg. Han så litt ut som en jeg kjente.

Han: Lurer du på noe?

Jeg innser at jeg ikke kjenner ham og svarer : Nei, egentlig ikke.

Han: Nei, så du bare stresser altså.

Jeg: Nei, jeg jogger.

Og så jogget jeg videre.

Legg igjen en kommentar

Filed under Rariteter, Sørlandet

En flygende overraskelse

Først publisert: 06.jun.2010 kl.13:36 i Australia

I dag da jeg satt og jobbet med essayet mitt, kom det plutselig flygende en fargerik fugl og satte seg på rekkverket på balkongen vår. Den så litt ut som en papegøye. Når jeg hadde kommet meg over forfjamselsen, kom jeg på at dette var virkelig noe jeg måtte ta bilde av. Jeg listet meg derfor inn på rommet, tok kameraet mitt, men da var fuglen borte. Jeg gikk derfor ut på balkongen, for å se hvor denne flygende overraskelsen hadde tatt veien. Det viste seg at det var de som hadde leilighet over oss som nå hadde fått besøk.
Men heldigvis, vendte fuglen tilbake
Og plutselig kom det to!

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia, Rariteter

Australske skilt er noe for seg selv

Først publisert: 09.aug.2010 kl.15:18

En av de tingene jeg kommer til å savne ved  Australia, er de australske skiltene. Nedenfor finner du noen av mine favoritt skilt.

Et sint australsk skilt!

En litt annen strategi.

Mer sinne.

Bare så du vet det!

Drapspalmen

Oi, oi

Sint ape fra Port Douglas.

Ikke ta med hunden din, ikke fisk, ikke lag et bål, og bare sånn at du vet det: Det er krokodiller i området.

Åh ja.. Det er kanskje ikke en så god idé å svømme i samme vann som krokodillene.

Pass opp for monsterkuen som spiser biler i nøyaktig samme øyeblikk som lynet slår ned.

Illustrerende.

Oisann

En god grunn for ikke å leke på klippene.

«Og dette er grunnen til at du burde kjøre sakte «

Jeg tror kommentarer er overflødige. Kanskje særlig kommentarer om at kommentarer er overflødige.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia, Rariteter

Superstjerne Kristin på bikiniløs strand

Først publisert: 31.mars 2009 kl.06:46

Jeg har vært på ferie. Den var ikke så lang. En og en halv dag, men det var ekte bangladeshisk badeferie. Jeg var på Cox Bazar, verdens lengste strand*. Og det var mange turister der, ganske mange i hvert fall, men så langt øye mitt rakk, var det bare to andre vestlige turister der.

Turen til Cox Bazar begynte med at vi tok luksusbuss til stranden. I Bangladesh kan du nemlig velge mellom alle mulige busstandarder, og vi tok den beste. Men det var også det mest luksuriøse vi gjorde. Mitt reisefølge var Cynthia, generalsekretæren i YWCA, ei dame med mye i og på hjertet. Kameraet var med. Problemet var bare at de siste bildene hadde jeg brukt på å dokumentere at jeg hadde sett fem kalendere fra 2009 i samme rom og et bilde av mitt reisefølge som sitter på en stol i en restaurant. Med andre ord: bra bruk av manglende batteritid.

Jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke trodde det skulle være noe særlig stas å dra til Cox Bazar. Oki, så er den lang, men en strand er en strand, tenkte jeg, og det har jeg sett før. Jeg dro mest dit, fordi jeg følte at jeg burde ha vært der, når jeg først var i området liksom. Jeg hadde rett, stranda var en strand, men det var ingen typisk sydenstrand, fordi Bangladesh var ikke et typisk turiststed. Vel, det vil si; Cox Bazar var et typisk bangladeshisk turiststed, med restauranter med bangladeshisk mat, turistsjapper med bangladeshiske suvenirer, rickshawer, CNGer, søppel i gatene, galmannskjøring og ikke minst; ikke en eneste bikini i sikte.  Bakgrunnen for manglende bikinier, er for all del ikke at det er en nudiststrand. Det er heller det motsatte. På Cox Bazar bader alle jentene i salwar kameez, guttene bader i shorts og t-skjorte. For meg, som ikke syntes det er utrolig kult og vise meg frem i bikini, virket det i utgangspunktet veldig praktisk å bade i salwar kameez. Eneste ulempen er selvsagt at du ikke blir brun, og at det faktisk er ganske vanskelig å svømme med klær på.

Det var meg og generalsekretæren, på stranda.  Hun skulle passe sakene våre. Jeg skulle bade. Jeg var skeptisk. Jeg var utrolig skeptisk. Selv om det var en ekstremt lang strand, skulle alle, av en eller annen grunn, bade på det samme lille området. Jeg så ut i folkemengden og prøvde å se en flokk med jenter, men jeg så ingen. Jeg samlet mot. «Hvis jeg går veldig fort og ser veldig lite interessert i å snakke med folk er det en ørliten teoretisk sjanse for at folk lar meg være i fred.» Jeg gikk ut og ignorerte dem som ignoreres kunne. Ute på dypt vann badet jeg litt og fikk  plutselig en ny erfaring med bangladeshiske gutter. De vet og utnytte seg av bølger og dypt vann. Under vann er det vanskelig å se hvem som tar på deg, men heldigvis var det vanskelig for dem å se også, så det ble bare leggene mine som ble truffet, og det er godt mulig at det var fullstendig skivebom.

Jeg kom meg fort opp av vannet og opp på stranda. Der ble jeg sendt ut igjen av generalsekretæren og jeg bestemte meg for å bli godvenn med lavvannet og gikk bortover vannkanten.  Etter å ha svart kort og ignorert en god del gutter, kom en flokk småjenter løpende bort til meg.» Jenter, mange jenter. Fantastisk.» tenkte jeg. Det viste seg etter en liten stund at tre av dem tilhørte en familie som generalsekretæren hadde blitt venner med, mens jeg prøvde å gå fra gutter og fotografer i strandkanten. Jeg ble på nytt sendt ut for å bade, men denne gangen med tre småjenter og broren deres som selskap. Oppmerksomheten på stranden var fortsatt stor, jeg følte meg litt som en superstjerne, da det ved flere anledninger stod tre – fire fotografer og gutter på ferie rundt meg og ville ta bilde av meg. Jeg lot de ivrige sjelene ta bilde av meg en stund. Selv om mitt kamera var utladet er det i hvert fall nok av andre som har fått dokumentert at jeg har badet i salwar kameez. Når jeg ble lei fotograferingsstyret sa jeg «bas» (nok) og gikk. «One more, one more?»var responsen jeg fikk.  «You want your five minutes of fame? Visit Bangladesh before the other tourist comes.» Kanskje det bør være teksten, på de neste turistbrosjyrene for Bangladesh?

Med visittkortet til familien vi ble kjent med i veska og stående invitasjon til hjemmet deres, gikk jeg og Cynthia di til en svømmehall i nærheten. Det var bare oss to og to ansatte på stedet, (og når man befinner seg i et av verdens tettest befolkede land er det en prestasjon i seg selv). Den ene siden av bassenget var minst to meter dyp, mens den andre var rundt en meter. «Kan du svømme?» Var det første spørsmålet jeg fikk da jeg entret badebassenget. «Ja, jeg kan det.» svarte jeg. Likevel da jeg tittet ut i det dype vannet, fikk jeg det for meg at det var ikke trygt og bestemte meg for å gå ut på den grunne siden i stedet. Denne gangen skulle generalsekretæren også ta seg en svømmetur. Hun fant frem en livredningsring og gikk uti. Hun hvinte og lo. «Jeg kan svømme med denne?» sa hun til meg. «Jeg pleide å være redd for vann, men så lærte noen norske meg at jeg kan svømme med denne! Jeg har lært det  til mange andre bangladeshere, og alle blir så glade når de kan svømme!» Jeg så for meg henne og de andre generalsekretærene i YWCA plaske rundt i vannet og gledet meg også over (det mentale) synet.

Jeg blir ikke lenger overrasket, når bangladeshere blir imponert over at jeg kan svømme. Dessuten må jeg innrømme, at det at fremmede vil ta bilde av meg har nesten blitt en vanesak. Særlig når jeg besøker turistattraksjoner, føler at jeg nesten at jeg også er en turistattraksjon. Av den grunn var det største overraskelsesmomentet på Cox Bazar at det var så fint og spennende. Strand på bangladeshisk vis, var underholdende. Temperaturen var fantastisk bra. Topptur gjennom skog med utsikt til hav og strender, gledet en turglad nordmann (selv om turen var verken lang, eller toppen høy). Jeg så en foss i Bangladeshisk målestokk (bekk i norsk). Jeg  gikk tur gjennom en skog, som hentet ut fra en indisk musikkvideo og galopperte på hest gjennom folkemengden. Jeg satt på stranden og så solen gå ned i havet , mens jeg kjøpte smykker til 1 kroner stykket.

*I hvert fall i følge bangladeshere. Når man inkluderer andre kilder enn bangladeshiske har den en tendens til å bli Asias lengste strand i stedet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bangladesh