Anledning 17. mai republiserer jeg innlegget om min første og eneste nasjonaldagfeiring utenfor Norges grenser.
Først publisert: 18.mai.2010 kl.16:25 i Australia
Anledning 17. mai republiserer jeg innlegget om min første og eneste nasjonaldagfeiring utenfor Norges grenser.
Først publisert: 18.mai.2010 kl.16:25 i Australia
Filed under Australia
Øya, som bringer gode minner for mange mennesker fra festivaler, folkehøgskoleår, oppvekst og hytteliv, ble utsatt for en historisk øyvandring en maidag i 2009. Denne gangen ble øya fylt av mennesker med en interesse for lokalhistorie og gamle hus. Det skulle vise seg at et par stykker hadde en særlig interesse for vår hytte.
Filed under Sørlandet
I anledning den pågående rettsaken republiseres noen grafittibilder jeg tok i ukene etter 22. juli 2011. På den tiden var tilregnligheten til herr Behring lite på dagsorden. I stedet diskutertes høyreekstremisme, åpenhet og demokrati.
Først publisert: 28.sep.2011 kl.19:47
Jeg liker grafitti, men ikke tagging. Et godt eksempel på tagging ser man på det følgende bildet fra Grønnland. Politiet må gjerne hanke inn de som har gjort dette, og pålegge dem å male nedtaggede hus. Tagging, nei takk. Samfunnsarbeid, ja takk.
Når jeg tenker på grafitti, er bildet under et strålende eksempel på at det kan være kult. På en ellers så grå og kjedelig parkeringsplass i Oslo sentrum, var veggene blitt til gatekunst.
Et litt mer sjarmerende eksempel på grafitti fant jeg slettes ikke i byen, men på tur gjennom skogen på vei til Løvstakken i Bergen:
Likevel, den som sjarmerte meg mest var den følgende:
Etter Utøya fikk enkelte taggere litt påfyll av politisk engasjement, selv om jeg vil påstå at noen av slutningene er i sterkeste laget. I tillegg vil jeg påpeke at blyant og hviskelær ville lettet jobben med å rette skrivefeil.
På det neste bildet har taggerne åpenbart lagt større vekt på rettskriving.
Jeg har stor forståelse for vanskeligheter med rettskriving: Skal det skrives islmalisering eller islamisering? Det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen, særlig hvis man er redd for at onkel politi skal dukke opp i neste øyeblikk. Det jeg derimot lurer på, er hvorvidt de ønsker å innføre komma i stedet for mellomrom i setninger? Dette er i hvert fall et nytt fenomen for meg.
Noen spør om demokrati, andre oppfordrer til å boikotte valget. I høst var det skuffende mange som bevisst eller av latskap boikottet valget. Jeg er derimot optimistisk, med tanke på valget om to år.
Tjen folket var ivrige taggere av byggene i nærheten av regjeringskvartalet i Oslo, men tydeligvis er ikke alle taggere med i Tjen folket.
Filed under Foto & webdesign, Kultur, Rariteter, Samfunn
En epoke, i mitt lille bloggliv, er forbi. kaffeelskeren.blogg.no er nå slettet. Dere som kjenner meg best, vet at det skal mye til før jeg både kaster og sletter noe. Etter mange år på blogg.no, omgitt av rosabloggere med sminketips og dagens outfit, har jeg innsett at verden ikke trenger flere halvtygde blogginnlegg. De fleste er derfor kopiert, men skjult for offentligheten. Likevel, har jeg en nostalgiker som titter frem, titt og ofte. Det er den som får meg til å spare på verdiløse gjenstander og andre kuriøsiteter. Det er også den som får meg til å hente frem godbitene fra gamlebloggen og publisere dem på nytt her. Til minne om en virtuell lekeplass, som en gang var, publiserer jeg herved kaffeelskerens første blogginnlegg.
Mitt første innlegg
23.feb.2006 kl.22:58 i Diverse
Filed under Rariteter
På vei langs elven i Brisbane snublet vi over en skotsk festivaldag, «tartan-day». Skotsk dans, kilt og sekkepipemusikk gjorde en allerede solrik dag, enda lystigere.
Vi spurte denne søte eldre herremannen om vi kunne ta et bilde av ham fordi han så så kul ut. Han svarte at den mest populære i dag hadde vært kjæresten hans, og lurte deretter på om vi helst ville ha bilde av ham eller kjæresten. Vi fant ut at det beste måtte jo være å ha bilde av dem begge.
Melbourne så ut som den hadde vært invadert av svært kreative og barnslige arkitekter. Arkitekteturen i Brisbane var også svært kreativ, men mindre sprø og i mine øyne mye finere.
Moderne arktitektur på sitt beste.
Ingen ekte bystrand i Brisbane, men de kompenserer med en uekte, men barnevennlig strand.
Generelt sett var Brisbane et avslappet sted. Innbyggerne gikk i et roligere tempo, bussjåførene var på bedre humør og de som stod bak bardisken for å ta bestilling var betydelig hyggeligere enn hva jeg er vant med fra Sydney. (Og det er i grunnen godt gjort, tatt i betraktning at også Sydney-beboere er meget avslappede og hyggelige.)
Syklister var et vanlig syn i Brisbanes gater.
I tillegg hadde Brisbane et annet typisk trekk ved en mindre by. Det var et betydelig større antall med barnefamilier i gatene og folk flest så ut som de faktisk kom fra Australia. Kort fortalt vil jeg konkludere med at Brisbane er en fin liten typisk australsk storby. Hvis noen etter dette innlegget fortsatt skulle lure på hvordan det går med meg, så kan jeg konstatere at den positive beskrivelsen av Brisbane stemmer godt overens med min egen sinnstemning, eller uttrykt på mer normalt vis: «Jeg har det bra! Håper det står bra til med dere der hjemme i varmen! Stor klem fra Australia til alle godtfolk.»
Filed under Australia
Først publisert: 06.jun.2010 kl.13:36 i Australia
Først publisert: 27.nov.2008 kl.13:41
Foto: Heidi Økland 2008 / Redigering: Kristin Rørvik 2008
Over gangen, på det som egentlig er mitt rom, bor ei palestinsk dame. Hun og kollegaen er ekte kaffeelskere. De synes 8 dager er for lenge å være uten arabisk kaffe. I kofferten fra Palestina befinner det seg derfor en stor pose arabisk kaffe, kaffekoker og pappkopper. I går kveld kl ni, da jeg og Heidi var på vei for å se en piratkopiert filmklassiker, fikk vi tilbud om å drikke kaffe. Begge var vi nysgjerrige på kaffen de nipper på til stadighet, men i motsetning til våre palestinske venner er vi skeptiske til kaffedrikking ut på kvelden. Heidi takket derfor nei til kaffe, mens jeg spurte om en liten, liten kopp. Litt senere banket det på døra og et sjenert, smilende hode med hijab rakte fram en pappkopp med kaffe. Vi angret bittert på at vi bare hadde spurt om lite, lite. Heidi som egentlig ikke skulle ha kaffe, innså fort at dette var den beste kaffen hun noensinne hadde smakt, og ikke minst den eneste svarte kaffen hun noen gang hadde likt. Jeg hadde noe av den samme følelsen.
Etter mye pulverkaffe i Bangladesh, har jeg lyst til å dra til et sted med god kaffe neste gang jeg flytter utenlands. Kanskje jeg skal dra til Palestina for å drikke kaffe?
Filed under Bangladesh, Rariteter
Først publisert: 12.jun.2010 kl.01:28 i Australia
Filed under Australia
Redigert utgave av innlegg publisert: 31.mai.2010 kl.15:44 i Australia
Filed under Australia
Først publisert: 23.mai.2010 kl.17:04 i Australia
Før jeg dro til Melbourne, ble jeg fortalt at Melbourne var mer som en europeisk by enn en typisk australsk by. Jeg assosierer europeiske storbyer med store gamle bygg, gjerne i jordfarger eller sandfarger.
Slik ser det ut i Melbourne sentrum:
Filed under Australia