Tag Archives: Arkiv

17. Mai i Sydney

Anledning 17. mai republiserer jeg innlegget om min første og eneste nasjonaldagfeiring utenfor Norges grenser.

Først publisert: 18.mai.2010 kl.16:25 i Australia

 17. mai tog fra Hyde park til Darling Harbour i Sydney. Farget av tidligere års 17. Mai sendinger fra norske studenter i Australia, følte jeg at dette ikke var noe jeg kunne gå glipp av! Endel barnefamilier hadde tatt seg turen, til tross for at det ikke var fridag i Australia. Flere av våre svenske søstre og brødre deltok i feiringen, og en finne gikk også i tog. Det var mange forundrede blikk da vi toget gjennom gaten på rødt lys.
Senere på kvelden samlet de glade norske studentene seg på en av Sydneys utesteder. De var ikke så vanskelige å få øye på, da norske flagg var hyppig brukt som bordpynt. For min del ble kvelden avsluttet med kjøttkaker og iskrem hos et norsk søskenpar som hadde norskfrelste australienere som gjester.
Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Øyvandring på Risøya

Øya, som bringer gode minner for mange mennesker fra festivaler, folkehøgskoleår, oppvekst og hytteliv, ble utsatt for en historisk øyvandring en maidag i 2009. Denne gangen ble øya fylt av mennesker med en interesse for lokalhistorie og gamle hus. Det skulle vise seg at et par stykker hadde en særlig interesse for vår hytte.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sørlandet

Tagging og grafitti i Norges to største byer

I anledning den pågående rettsaken republiseres noen grafittibilder jeg tok i ukene etter 22. juli 2011. På den tiden var tilregnligheten til herr Behring lite på dagsorden. I stedet diskutertes høyreekstremisme, åpenhet og demokrati.

Først publisert: 28.sep.2011 kl.19:47

Jeg liker grafitti, men ikke tagging. Et godt eksempel på tagging ser man på det følgende bildet fra Grønnland. Politiet må gjerne hanke inn de som har gjort dette, og pålegge dem å male nedtaggede hus. Tagging, nei takk. Samfunnsarbeid, ja takk.

Når jeg tenker på grafitti, er bildet under et strålende eksempel på at det kan være kult. På en ellers så grå og kjedelig parkeringsplass i Oslo sentrum, var veggene blitt til gatekunst.

Et litt mer sjarmerende eksempel på grafitti fant jeg slettes ikke i byen, men på tur gjennom skogen på vei til Løvstakken i Bergen:

Likevel, den som sjarmerte meg mest var den følgende:

Etter Utøya fikk enkelte taggere litt påfyll av politisk engasjement, selv om jeg vil påstå at noen av slutningene er i sterkeste laget. I tillegg vil jeg påpeke at blyant og hviskelær ville lettet jobben med å rette skrivefeil.

På det neste bildet har taggerne åpenbart lagt større vekt på rettskriving.

Jeg har stor forståelse for vanskeligheter med rettskriving: Skal det skrives islmalisering eller islamisering? Det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen, særlig hvis man er redd for at onkel politi skal dukke opp i neste øyeblikk. Det jeg derimot lurer på, er hvorvidt de ønsker å innføre komma i stedet for mellomrom i setninger? Dette er i hvert fall et nytt fenomen for meg.

Noen spør om demokrati, andre oppfordrer til å boikotte valget. I høst var det skuffende mange som bevisst eller av latskap boikottet valget. Jeg er derimot optimistisk, med tanke på valget om to år.

Tjen folket var ivrige taggere av byggene i nærheten av regjeringskvartalet i Oslo, men tydeligvis er ikke alle taggere med i Tjen folket.


Til sist, en viktig oppfordring.

1 kommentar

Filed under Foto & webdesign, Kultur, Rariteter, Samfunn

En epoke, i mitt lille bloggliv, er forbi

En epoke, i mitt lille bloggliv, er forbi. kaffeelskeren.blogg.no er nå slettet. Dere som kjenner meg best, vet at det skal mye til før jeg både kaster og sletter noe. Etter mange år på blogg.no, omgitt av rosabloggere med sminketips og dagens outfit, har jeg innsett at verden ikke trenger flere halvtygde blogginnlegg. De fleste er derfor kopiert, men skjult for offentligheten. Likevel, har jeg en nostalgiker som titter frem, titt og ofte. Det er den som får meg til å spare på verdiløse gjenstander og andre kuriøsiteter. Det er også den som får meg til å hente frem godbitene fra gamlebloggen og publisere dem på nytt her. Til minne om en virtuell lekeplass, som en gang var, publiserer jeg herved kaffeelskerens første blogginnlegg.

Mitt første innlegg

23.feb.2006 kl.22:58 i Diverse

Velkommen inn på denne side. Dette var et innfall. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle lage en blogg. Ikke fordi jeg har noe glupt å skrive om, men fordi jeg har lyst til å skrive. Kanskje en dag det spretter noe fram, som virkelig er verdt å lese. Så vær forberedt på det meste. Selv vet jeg ikke hva jeg vil skrive. På den annen side, kjenner jeg meg rett, kommer temaene miljø, samfunn og changemaker til å gå igjen. Natten kommer krypende, og øynene mine kjennes tunge. Jeg avslutter dermed dette forsøk på mitt første innlegg.

1 kommentar

Filed under Rariteter

Er Brisbane kjedelig? Eller er den en fin liten storby?

Publisert første gang: 06.jul.2010 kl.04:40
 
«Brisbane is boring» hadde min amerikanske venninne Jessica sagt. Det er mulig at byen er kjedelig for en som er vant til amerikanske storbyer. For meg, en borger fra et lite bondeland i utkanten av Europa, var Brisbane en spennende annerledes by. Mens Sydney kan by på en «skyline» av høye skyskrapere tett i tett, der Sydney Tower, Harbour bridge og operahuset gjør den ekstravagant, har Brisbane mindre pompøse høyhus. Der Sydney har bystrender og enorme havneområder, har Brisbane en lang snirklete elv, med mang en bro som knytter sammen de ulike delene av byene. Faktisk er de så stolte av broene sine at de dagen før åpningen av den nye broen,  «the go between bridge», hadde de et marked på selve broen. Og nei, det var ingen fin brosteinsbro. Den var belagt av god gammeldags asfalt og så ut til å være beregnet på biler.

På vei langs elven i Brisbane snublet vi over en skotsk festivaldag, «tartan-day». Skotsk dans, kilt og sekkepipemusikk gjorde en allerede solrik dag, enda lystigere.

Vi spurte denne søte eldre herremannen om vi kunne ta et bilde av ham fordi han så så kul ut. Han svarte at den mest populære i dag hadde vært kjæresten hans, og lurte deretter på om vi helst ville ha bilde av ham eller kjæresten. Vi fant ut at det beste måtte jo være å ha bilde av dem begge.

Melbourne så ut som den hadde vært invadert av svært kreative og barnslige arkitekter. Arkitekteturen i Brisbane var også svært kreativ, men mindre sprø og i mine øyne mye finere.


Moderne arktitektur på sitt beste.


Ingen ekte bystrand i Brisbane, men de kompenserer med en uekte, men barnevennlig strand.

Generelt sett var Brisbane et avslappet sted. Innbyggerne gikk i et roligere tempo, bussjåførene var på bedre humør og de som stod bak bardisken for å ta bestilling var betydelig hyggeligere enn hva jeg er vant med fra Sydney. (Og det er i grunnen godt gjort, tatt i betraktning at også Sydney-beboere er meget avslappede og hyggelige.)

Syklister var et vanlig syn i Brisbanes gater.

I tillegg hadde Brisbane et annet typisk trekk ved en mindre by. Det var et betydelig større antall med barnefamilier i gatene og folk flest så ut som de faktisk kom fra Australia. Kort fortalt vil jeg konkludere med at Brisbane er en fin liten typisk australsk storby. Hvis noen etter dette innlegget fortsatt skulle lure på hvordan det går med meg, så kan jeg konstatere at den positive beskrivelsen av Brisbane stemmer godt overens med min egen sinnstemning, eller uttrykt på mer normalt vis: «Jeg har det bra! Håper det står bra til med dere der hjemme i varmen! Stor klem fra Australia til alle godtfolk.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

En flygende overraskelse

Først publisert: 06.jun.2010 kl.13:36 i Australia

I dag da jeg satt og jobbet med essayet mitt, kom det plutselig flygende en fargerik fugl og satte seg på rekkverket på balkongen vår. Den så litt ut som en papegøye. Når jeg hadde kommet meg over forfjamselsen, kom jeg på at dette var virkelig noe jeg måtte ta bilde av. Jeg listet meg derfor inn på rommet, tok kameraet mitt, men da var fuglen borte. Jeg gikk derfor ut på balkongen, for å se hvor denne flygende overraskelsen hadde tatt veien. Det viste seg at det var de som hadde leilighet over oss som nå hadde fått besøk.
Men heldigvis, vendte fuglen tilbake
Og plutselig kom det to!

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia, Rariteter

Arabisk kaffe i Bangladesh

Først publisert: 27.nov.2008 kl.13:41

Foto: Heidi Økland 2008 / Redigering: Kristin Rørvik 2008

Over gangen, på det som egentlig er mitt rom, bor ei palestinsk dame. Hun og kollegaen er ekte kaffeelskere. De synes 8 dager er for lenge å være uten arabisk kaffe. I kofferten fra Palestina befinner det seg derfor en stor pose arabisk kaffe, kaffekoker og pappkopper. I går kveld kl ni, da jeg og Heidi var på vei for å se en piratkopiert filmklassiker, fikk vi tilbud om å drikke kaffe. Begge var vi nysgjerrige på kaffen de nipper på til stadighet, men i motsetning til våre palestinske venner er vi skeptiske til kaffedrikking ut på kvelden. Heidi takket derfor nei til kaffe, mens jeg spurte om en liten, liten kopp. Litt senere banket det på døra og et sjenert, smilende hode med hijab rakte fram en pappkopp med kaffe. Vi angret bittert på at vi bare hadde spurt om lite, lite. Heidi som egentlig ikke skulle ha kaffe, innså fort at dette var den beste kaffen hun noensinne hadde smakt, og ikke minst den eneste svarte kaffen hun noen gang hadde likt. Jeg hadde noe av den samme følelsen.

Etter mye pulverkaffe i Bangladesh, har jeg lyst til å dra til et sted med god kaffe neste gang jeg flytter utenlands. Kanskje jeg skal dra til Palestina for å drikke kaffe?

Legg igjen en kommentar

Filed under Bangladesh, Rariteter

Norwegino. Typisk norsk ost?

Først publisert: 12.jun.2010 kl.01:28 i Australia

Jeg oppdaget fort at Jarlzberg var en populær ost i Australia. Selv den bittelille matbutikken rundt hjørnet har Jarlzberg. Jeg ble derimot mer overrasket, da jeg snublet over en australsk ost med navnet Norwegino.  En typisk norsk ost for meg er en Norvegia eller Synnøve Finden. Mer konkret en enkel, gul, stor og firkantet ost. Denne osten så ikke typisk norsk ut. Den var liten, hard og trekantet. Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte nesten kjøpe den, for å teste ut hvordan en australsk «norwegian style» ost smaker.
Merk dere at osten går under serien «Paris creek», den er så kalt «Norwegian Style Cheese», men laget i Australia. Denne osten ser etter min formening mer fransk ut enn norsk.
På K-Mart fant jeg til slutt en god norsk ostehøvel. Den typiske norske osten, så ikke helt ut som den likte ostehøvelen.
 
Stort utvalg av kjøkkenutstyr er fordelen med å flytte inn i et allerede etablert hushold. Hva vil jeg gjøre med skivene i dag? Smørbrød i mikrobølgeovn eller ovn, eventuelt toaste den i smørbrødjern eller brødrister. Jeg gikk for det siste alternativet.
 
For å være helt ærlig, så var det veldig lite med denne osten, som smakte «Norwegian style». Den hadde en litt stram, spesiell smak, og jeg så et visst behov for å kombinere den med salami, for å dempe smaken. Til dens forsvar hadde den tilbrakt mye tid i kjøleskapet. Uansett, hvis jeg skal ha typisk norsk ost fremover, er Jarlzberg Australias beste alternativ.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Great Ocean Road

Redigert utgave av innlegg publisert: 31.mai.2010 kl.15:44 i Australia

Det aller mest fantastiske med å reise til Melbourne, var en guidet tur fra Melbourne til the Great Ocean Road. Vi var på veien, med kameraet som følgesvenn. Ja, for the Great Ocean road er en vei, en lang vei.

 

I Australia, var det i hovedsak to ting jeg følte jeg bare måtte se; operahuset i Sydney og dyr. Når jeg hadde fått sett operahuset og en kenguru, var jeg veldig fornøyd. Etter at jeg hadde sett koalabjørn på vår guidede veitur, ble min meget korte «må se liste» fyllt!

 

I Norge tenker jeg gjerne på fjell som noe veldig sterkt og varig. Ved the Great Ocean Road er tæringen fra vann og vind godt synlig. London Bridge var knyttet til fastlandet (se bildet), før en del falt ned i havet en sommerkveld i 1990. I et land der fjellene ikke er «faste som klipper», er det bra med varselsskilt og sperringer som hindrer oss uvitende turister i å bli skadet.

1 kommentar

Filed under Australia

Melbourne – en lekeplass for arkitekter og store unger?

Først publisert: 23.mai.2010 kl.17:04 i Australia

Før jeg dro til Melbourne, ble jeg fortalt at Melbourne var mer som en europeisk by enn en typisk australsk by. Jeg assosierer europeiske storbyer med store gamle bygg, gjerne i jordfarger eller sandfarger.

Slik ser det ut i Melbourne sentrum:

 
Gratistrikken var fin fin
I don’t see the light, or more precisely, I don’t see the missing light!
Falsk park. Morsomt, men jeg foretrekker hager med ekte gress.
 
Moderne møter gammelt? Jeg må virkelig lære meg at det er få solide ting som er gammelt i Australia, hvis vi ser bort i fra steiner og ørkener.
Kylie Minogue, Australias superstjerne
 
Store unger kan også leke i Australia
Oh yes they can
Det viste seg at det av Melbourne jeg så, var mer som en arkitektonisk lekeplass, enn hva jeg forbinder med en europeisk storby.
Noe vi ble veldig inspirert av!
Vi prøvde å finne litt eldre deler av Melbourne. Noe som var lettere sagt enn gjort.
Melbournefolket var veldig imøtekommende og koselige.
Resultatet av hjelpsomme lokale var glade turister.
Dette minner litt mer om Europa gitt..
For meg var Melbourne et slags mini Sydney. En liten by som prøvde å være stor. Ved nærmere ettertanke, kom jeg frem til at Melbourne med en befolkning på over tre millioner innbyggere faktisk var en stor by. Derfor burde kanskje lille meg, fra lille Arendal på 50 000, passe meg for å uttale meg for kjepphøyt om hvor få skyskrapere Melbourne har. Tross alt tror jeg ikke verken Arendal eller Bergen har en eneste bygning som kan karakteriseres som skyskraper. I begynnelsen syntes jeg at Melbourne var en kaldere og dårligere versjon av Sydney, men jo lenger jeg var i byen, jo mer begynte jeg å like den. Dessuten er jeg en sånn person, som gjerne blir knyttet til steder jeg har bodd en god stund. Derav en latterlig patriotisme til byen jeg studerer i, Sydney, og mange referanser i løpet av turen til «I Sydney….»
Nå tenker jeg at jeg gjerne skulle vært i Melbourne enda lenger for å bli bedre kjent med byen, men det får bli et annet år i en annen anledning.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia