Godgjengen fra Global Week 2008
Et av mine favorittuttrykk er ”Hvorfor kan ikke alle bare være venner?”. Det er utrolig klisje, men likevel et utrolig godt poeng. «Barn av regnbuen» gir meg noe av den samme følelsen. Så naivt, og samtidig så sant.
Én mann har med vitende og vilje drept 8 mennesker i en eksplosjon og skutt og drept 69 ungdommer, som prøvde å gjøre verden litt bedre. Han hadde tenkt til å drepe enda flere. Nå er han i retten, og man skulle tro at de pårørende ville rope stygge ord til ham. De gjør ikke det. I rettslokalet rakker han ned på det samfunnet som så mange av oss er så stolte over. Vi sitter rundt om i landet og får lese referater fra det han har sagt. Man skulle tro at folk ville stå på utsiden av rettslokalet og kaste steiner. Folk gjør ikke det. Han uttaler at «Barn av regnbuen» er et eksempel på marxistisk indoktrinering av barn for å tro at et multikulturelt samfunn er bra. Ja, så er vi mange som syntes at «Rød og gul og hvit og svart» er det samme, i motsetning fra hva herr Behring, har sagt. Derfor er det noen som tar på seg barnebrillene for å protestere: Istedet for å oppfordre folk til å ta med steiner, tar de med roser. I stedet for å bli et par dusin, blir de titusenvis. Istedet for å brøle, synger de:
En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.
Noen tror det ikke nytter,
noen kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve
av plast og syntetisk mat,
og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.
En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.
Men si det til alle barna,
og si det til hver far og mor;
Dette er vår siste sjanse
til å dele et håp og en jord.
En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.
En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?
(Tekst: Lillebjørn Nilsen / Peter Seeger Melodi: Peter Seeger)
Og jeg får tårer i øyekroken og kjenner at jeg er stolt over å være menneske.
tenkeboksen 