Category Archives: Australia

17. Mai i Sydney

Anledning 17. mai republiserer jeg innlegget om min første og eneste nasjonaldagfeiring utenfor Norges grenser.

Først publisert: 18.mai.2010 kl.16:25 i Australia

 17. mai tog fra Hyde park til Darling Harbour i Sydney. Farget av tidligere års 17. Mai sendinger fra norske studenter i Australia, følte jeg at dette ikke var noe jeg kunne gå glipp av! Endel barnefamilier hadde tatt seg turen, til tross for at det ikke var fridag i Australia. Flere av våre svenske søstre og brødre deltok i feiringen, og en finne gikk også i tog. Det var mange forundrede blikk da vi toget gjennom gaten på rødt lys.
Senere på kvelden samlet de glade norske studentene seg på en av Sydneys utesteder. De var ikke så vanskelige å få øye på, da norske flagg var hyppig brukt som bordpynt. For min del ble kvelden avsluttet med kjøttkaker og iskrem hos et norsk søskenpar som hadde norskfrelste australienere som gjester.
Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Morsdag i Australia

I anledning morsdagen republiserer jeg en forkortet versjon av et blogginnlegg jeg skrev i 2010 på den australske morsdagen. I år fikk mamma håndskrevet kort i stedet for blogghilsen.

Vanligvis er jeg fryktelig dårlig til å huske merkedager. Så da jeg så reklamer for morsdagen i alskens butikker her i Sydney,  tenkte jeg at i år skal jeg huske morsdagen. Jeg planla derfor et skypemøte med min kjære mor, og planla å skrive et aldri så lite blogginnlegg til ære for henne, istedet for de mer tradisjonelle morsdagsgavene som blomster, kake og kort. (En lang flyreise ville nok tatt kaka på både kaka og blomstene, men kort kunne vært et alternativ, hadde jeg kommet på det tidsnok.)

Da jeg snakket med mine kjære foreldre, viste det seg at det ikke er morsdag i Norge i dag. En rask kikk på Wikipedia viser at svært mange land har morsdag, men av en eller annen grunn har de valgt ulike dager. Rettere sagt, forskjellige datoer. For de fleste land, Australia og Bangladesh inkludert, er det andre søndag i mai som er morsdagen, mens Norge, ene og alene, har valgt andre søndag i februar, i hvert fall hvis vi skal tro den engelske versjonen av wikipedia.

Barn over hele verden trenger en mor som bryr seg. Her mor og datter fra Comilla i Bangladesh.

Barn over hele verden trenger en mor som bryr seg. Her mor og datter fra Comilla i Bangladesh.

Når man blir mor, er det mye som forandrer seg. Jeg tror ikke det er mulig å skjønne hvordan det føles å være mor, før man har opplevd det selv. Nei, jeg har ingen hemmelighet å fortelle. Jeg er ikke blitt mamma, og kan derfor ikke si hvordan det føles. Det jeg derimot vet, er hvordan det er å ha en varm, omsorgsfull mor. En slik av den gode, gamle typen, som kan finne på å stå tidlig om morgenen, bare for å bake til oss, eller kunne vekke oss med egg og bacon. I tillegg til å være fortreffelig på bakst og frokost, er mamma en innmari god lytter. Hun er interessert i hva jeg bedriver dagene mine med, av store og små ting. Jeg har fortalt henne mang en banalitet og unødvendighet, tro meg. Heldigvis er det slik for mamma, at det som opptar meg, opptar henne. Jeg kan alltid ringe til mamma. Mammas lytteegenskaper er eksepsjonelle. Jeg tror nesten hun kunne vunnet en lyttekonkurranse.

Rett og slett er jeg veldig fornøyd med mamma, og skulle gjerne gitt en like bra mor i gave til alle verdens store og små barn. Dessverre er det ikke alle mødre som kan ta vare på barna sine, enten fordi de mangler ressurser i form av for eksempel penger til å kjøpe nok mat til dem, eller fordi de har rusproblem eller psykiske problemer. Noen barn har ikke mor i det hele tatt. I visshet om at det ville være vanskelig å kopiere mamma, pakke henne inn i gavepapir og sløyfe, og gi henne i gave, vil jeg i stedet rette en liten appell. (På merkedager så hører det jo gjerne med å ha en appell, selv om disse nok er mer vanlig på 1. mai, og verdens hiv og aids dag. Tilbake til budskapet.) Det er viktig at samfunnet,  som for eksempel naboer og annen familie, stiller opp og gir barna moderlig kjærlighet og trygghet og hjelper familiene til å være i stand til å sette mat på bordet. Da jeg var intern i YWCA of Bangladesh, hadde de mange tiltak for kvinner, mange av dem med barn, for å hjelpe dem å kunne bedre situasjonen for dem og familien. I disse familiene er det som regel ikke moderlig kjærlighet og trygghet det er mangel på, men mer næringsrik mat, og mulighet for skolegang.

Heldigvis har de aller fleste av oss en god og varm mor, som setter pris på omtanke og kjærlighet fra sine kjære barn. Håper du var fornøyd med blogginnlegg og skypesamtale som alternativ gave mamma! Håndskrevet kort, får bli til neste år, på den norske morsdagen.

Skriv gjerne en kommentar om hva du har gitt til din mor, og hvorfor du er så glad i akkurat henne!

1 kommentar

Filed under Australia

Byron Bay

Vinteren 2010 besøkte jeg ryggsekkturistenes ultimate strandsted i Australia. Det ble lite bading, men pent var det.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Er Brisbane kjedelig? Eller er den en fin liten storby?

Publisert første gang: 06.jul.2010 kl.04:40
 
«Brisbane is boring» hadde min amerikanske venninne Jessica sagt. Det er mulig at byen er kjedelig for en som er vant til amerikanske storbyer. For meg, en borger fra et lite bondeland i utkanten av Europa, var Brisbane en spennende annerledes by. Mens Sydney kan by på en «skyline» av høye skyskrapere tett i tett, der Sydney Tower, Harbour bridge og operahuset gjør den ekstravagant, har Brisbane mindre pompøse høyhus. Der Sydney har bystrender og enorme havneområder, har Brisbane en lang snirklete elv, med mang en bro som knytter sammen de ulike delene av byene. Faktisk er de så stolte av broene sine at de dagen før åpningen av den nye broen,  «the go between bridge», hadde de et marked på selve broen. Og nei, det var ingen fin brosteinsbro. Den var belagt av god gammeldags asfalt og så ut til å være beregnet på biler.

På vei langs elven i Brisbane snublet vi over en skotsk festivaldag, «tartan-day». Skotsk dans, kilt og sekkepipemusikk gjorde en allerede solrik dag, enda lystigere.

Vi spurte denne søte eldre herremannen om vi kunne ta et bilde av ham fordi han så så kul ut. Han svarte at den mest populære i dag hadde vært kjæresten hans, og lurte deretter på om vi helst ville ha bilde av ham eller kjæresten. Vi fant ut at det beste måtte jo være å ha bilde av dem begge.

Melbourne så ut som den hadde vært invadert av svært kreative og barnslige arkitekter. Arkitekteturen i Brisbane var også svært kreativ, men mindre sprø og i mine øyne mye finere.


Moderne arktitektur på sitt beste.


Ingen ekte bystrand i Brisbane, men de kompenserer med en uekte, men barnevennlig strand.

Generelt sett var Brisbane et avslappet sted. Innbyggerne gikk i et roligere tempo, bussjåførene var på bedre humør og de som stod bak bardisken for å ta bestilling var betydelig hyggeligere enn hva jeg er vant med fra Sydney. (Og det er i grunnen godt gjort, tatt i betraktning at også Sydney-beboere er meget avslappede og hyggelige.)

Syklister var et vanlig syn i Brisbanes gater.

I tillegg hadde Brisbane et annet typisk trekk ved en mindre by. Det var et betydelig større antall med barnefamilier i gatene og folk flest så ut som de faktisk kom fra Australia. Kort fortalt vil jeg konkludere med at Brisbane er en fin liten typisk australsk storby. Hvis noen etter dette innlegget fortsatt skulle lure på hvordan det går med meg, så kan jeg konstatere at den positive beskrivelsen av Brisbane stemmer godt overens med min egen sinnstemning, eller uttrykt på mer normalt vis: «Jeg har det bra! Håper det står bra til med dere der hjemme i varmen! Stor klem fra Australia til alle godtfolk.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

En flygende overraskelse

Først publisert: 06.jun.2010 kl.13:36 i Australia

I dag da jeg satt og jobbet med essayet mitt, kom det plutselig flygende en fargerik fugl og satte seg på rekkverket på balkongen vår. Den så litt ut som en papegøye. Når jeg hadde kommet meg over forfjamselsen, kom jeg på at dette var virkelig noe jeg måtte ta bilde av. Jeg listet meg derfor inn på rommet, tok kameraet mitt, men da var fuglen borte. Jeg gikk derfor ut på balkongen, for å se hvor denne flygende overraskelsen hadde tatt veien. Det viste seg at det var de som hadde leilighet over oss som nå hadde fått besøk.
Men heldigvis, vendte fuglen tilbake
Og plutselig kom det to!

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia, Rariteter

Norwegino. Typisk norsk ost?

Først publisert: 12.jun.2010 kl.01:28 i Australia

Jeg oppdaget fort at Jarlzberg var en populær ost i Australia. Selv den bittelille matbutikken rundt hjørnet har Jarlzberg. Jeg ble derimot mer overrasket, da jeg snublet over en australsk ost med navnet Norwegino.  En typisk norsk ost for meg er en Norvegia eller Synnøve Finden. Mer konkret en enkel, gul, stor og firkantet ost. Denne osten så ikke typisk norsk ut. Den var liten, hard og trekantet. Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte nesten kjøpe den, for å teste ut hvordan en australsk «norwegian style» ost smaker.
Merk dere at osten går under serien «Paris creek», den er så kalt «Norwegian Style Cheese», men laget i Australia. Denne osten ser etter min formening mer fransk ut enn norsk.
På K-Mart fant jeg til slutt en god norsk ostehøvel. Den typiske norske osten, så ikke helt ut som den likte ostehøvelen.
 
Stort utvalg av kjøkkenutstyr er fordelen med å flytte inn i et allerede etablert hushold. Hva vil jeg gjøre med skivene i dag? Smørbrød i mikrobølgeovn eller ovn, eventuelt toaste den i smørbrødjern eller brødrister. Jeg gikk for det siste alternativet.
 
For å være helt ærlig, så var det veldig lite med denne osten, som smakte «Norwegian style». Den hadde en litt stram, spesiell smak, og jeg så et visst behov for å kombinere den med salami, for å dempe smaken. Til dens forsvar hadde den tilbrakt mye tid i kjøleskapet. Uansett, hvis jeg skal ha typisk norsk ost fremover, er Jarlzberg Australias beste alternativ.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Great Ocean Road

Redigert utgave av innlegg publisert: 31.mai.2010 kl.15:44 i Australia

Det aller mest fantastiske med å reise til Melbourne, var en guidet tur fra Melbourne til the Great Ocean Road. Vi var på veien, med kameraet som følgesvenn. Ja, for the Great Ocean road er en vei, en lang vei.

 

I Australia, var det i hovedsak to ting jeg følte jeg bare måtte se; operahuset i Sydney og dyr. Når jeg hadde fått sett operahuset og en kenguru, var jeg veldig fornøyd. Etter at jeg hadde sett koalabjørn på vår guidede veitur, ble min meget korte «må se liste» fyllt!

 

I Norge tenker jeg gjerne på fjell som noe veldig sterkt og varig. Ved the Great Ocean Road er tæringen fra vann og vind godt synlig. London Bridge var knyttet til fastlandet (se bildet), før en del falt ned i havet en sommerkveld i 1990. I et land der fjellene ikke er «faste som klipper», er det bra med varselsskilt og sperringer som hindrer oss uvitende turister i å bli skadet.

1 kommentar

Filed under Australia

Melbourne – en lekeplass for arkitekter og store unger?

Først publisert: 23.mai.2010 kl.17:04 i Australia

Før jeg dro til Melbourne, ble jeg fortalt at Melbourne var mer som en europeisk by enn en typisk australsk by. Jeg assosierer europeiske storbyer med store gamle bygg, gjerne i jordfarger eller sandfarger.

Slik ser det ut i Melbourne sentrum:

 
Gratistrikken var fin fin
I don’t see the light, or more precisely, I don’t see the missing light!
Falsk park. Morsomt, men jeg foretrekker hager med ekte gress.
 
Moderne møter gammelt? Jeg må virkelig lære meg at det er få solide ting som er gammelt i Australia, hvis vi ser bort i fra steiner og ørkener.
Kylie Minogue, Australias superstjerne
 
Store unger kan også leke i Australia
Oh yes they can
Det viste seg at det av Melbourne jeg så, var mer som en arkitektonisk lekeplass, enn hva jeg forbinder med en europeisk storby.
Noe vi ble veldig inspirert av!
Vi prøvde å finne litt eldre deler av Melbourne. Noe som var lettere sagt enn gjort.
Melbournefolket var veldig imøtekommende og koselige.
Resultatet av hjelpsomme lokale var glade turister.
Dette minner litt mer om Europa gitt..
For meg var Melbourne et slags mini Sydney. En liten by som prøvde å være stor. Ved nærmere ettertanke, kom jeg frem til at Melbourne med en befolkning på over tre millioner innbyggere faktisk var en stor by. Derfor burde kanskje lille meg, fra lille Arendal på 50 000, passe meg for å uttale meg for kjepphøyt om hvor få skyskrapere Melbourne har. Tross alt tror jeg ikke verken Arendal eller Bergen har en eneste bygning som kan karakteriseres som skyskraper. I begynnelsen syntes jeg at Melbourne var en kaldere og dårligere versjon av Sydney, men jo lenger jeg var i byen, jo mer begynte jeg å like den. Dessuten er jeg en sånn person, som gjerne blir knyttet til steder jeg har bodd en god stund. Derav en latterlig patriotisme til byen jeg studerer i, Sydney, og mange referanser i løpet av turen til «I Sydney….»
Nå tenker jeg at jeg gjerne skulle vært i Melbourne enda lenger for å bli bedre kjent med byen, men det får bli et annet år i en annen anledning.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

På campingtur i Australia

Først publisert: 04.mai.2010 kl.15:25 i Australia

Etter å ha lest intensivt en uke, føles det godt å mimre litt over det jeg har sett i Sydney, utover grafer og formler.

For et par uker siden var jeg på campingtur, med ikke-utvekslingstudenter… (Når jeg er litt mindre omtåket av alle formlene, skal jeg komme tilbake med en definisjon av ikke-utvekslingstudenter.)
På veien stoppet vi i en liten landsby..
Tilfeldigvis var der en bilmesse i landsbyen. Jeg må innrømme at jeg ble litt bergtatt av de gamle, rare bilene. Dessuten skal det jo sies, at de ikke forurenser når de står stille.
Cowboyfaktoren var høy. Hadde de byttet ut bilene, med hester, hadde jeg virkelig følt at jeg var i det ville vesten.
Til sist kom vi til vakre Seals rock:

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia

Fargerik festival i Sydney

Først publisert: 26.feb.2010 kl.01:41 i Australia på bloggen kaffeelskeren

Sydney er kjent for å ha et stort homofilt miljø, og de skeive festivalene tiltrekker seg masse mennesker. Som nye studenter i byen sjekket vi pulsen på fair play day i Sydney, eller mardi gras som de kaller det.

Fargerikt er et stikkord.

Hjerter er fint..

Ubetinget kjærlighet, ikke diskriminering. Jeg kan støtte meg til det.

Kremt kremt.. kanskje jeg ikke syntes all kjærlighet er likeverdig. Satan som min kopilot? Jeg tror jeg kan styre meg unna den fristelsen..

Mye godsaker på festivalen.

Men kanskje ikke for de minste?

Det er mange nye ord å lære for barna på festivalen. De slipper i hvertfall pinlige øyeblikk i skolegården grunnet i manglende kunnskap om tabuord.

En av de anstendige reklamene for dating.

Det er visst litt varmere å stå på ski i Australia enn i Norge. Jeg kan ikke huske å ha sett dette i hjemlandets skiløyper.

Det var mye underholdning av varierende kvalitet.

Alle talkvertene jeg så, var menn kledd ut som fargerike damer. Det var virkelig en fargerik festival, med mange originale klesdrakter, sangtekster (Your’e my prison bitch) og navn på godterier. Ikke misforstå, jeg er glad i mangfold og syntes at det er gøy at folk tør å ufordre konvensjoner. Det eneste jeg tenkte, er at jeg ikke tror at alle lesbiske har kort hår og alle homofile gutter må være ekstremt opptatt av utseende eller kle seg anormalt. Problemet med en slik festival, slik jeg ser det, er at den kan bidra til å forsterke folks stereotyper av homofile. På den annen side, vil trolig ikke de aller mest homofobe gå på en slik festival. Når det er sagt, skulle noen av de homofobe snuble over dette blogginnlegget, vil jeg poengtere at jeg har tatt bilde av noen av de mest spesielle innslagene på festivalen. Over og ut.

Legg igjen en kommentar

Filed under Australia