TV-serier jeg så i 2013

Oppdatert 2. og 3. januar og 25. februar da jeg måtte innrømme at jeg hadde jo sett enda et par serier.

Folk tror ikke jeg ser så mye på tv-serier, men nå har jeg tenkt så det knaket og laget en oversikt over hvilke tv-serier jeg så i 2013.

Prosjekt «lære seg dansk»:

I fjor var jeg på Roskilde og forstod pent lite av hva våre naboer sa. Inspirert av dette gikk jeg løs på danske serier i håp om at jeg skulle forstå dansk bedre.

Broen sesong 1 og 2

Små nevrotisk svensk dame og avslappet, men kronisk utro, dansk mann etterforsker seriemorder løs i Sverige og Danmark. Sesong 1 var klart best. Plottet i sesong 2 var alt for søkt. Miljøaktivister som sprenger i luften det ene og det andre? Gir lite mening at man skal forurense i miljøets navn.

Klovn (noen episoder)

Klovn handler om to danske kjendiser, som spiller seg selv. De er 40, men oppfører seg som om de er 14. Det er litt morsomt, tidvis mest pinlig.

Lykke sesong 1 og 2

Smånevrotiske Lykke har fått seg jobb i et medisinselskap som lager lykkepillen og nå vil satse på antidepressiva. Eneste problemet er en psykiater som går sterkt ut mot stressmedisinen. Jeg ble hekta.

Rita sesong 1 og 2

Barneskolelærer som banner, røyker og oppfører seg tidvis mer som en tenåring enn barna sine. Underholdende og tidvis litt trist om en som prøver å være mor på en litt alternativ måte.

Kostymedrama

Jeg har en svakhet for kostymedrama, og i 2013 så jeg to av dem, Mr. Selfridge og The Paradise.

  • Begge handlet om en mann som forsøkte å lage et stort kjøpesenter.
  • Begge har en sterk kvinnelig rollekarakter blant de ansatte.
  • Begge romantiserer livet som butikkansatt på et luksuskjøpesenter.
I Adil Khans hemmelige dansere lærer Adil stive nordmenn å danse.

I Adil Khans hemmelige dansere lærer Adil stive nordmenn å bli streedancere (Klipp fra NRK).

Den danseglade serien

Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg elsker å danse og elsker Adil Khan, tidligere vinner av dansefeber. Kombinasjonen gjorde jo at jeg bare «måtte» se Adils hemmelige dansere. I programmet lærer Adil Khan vanlige folk å skulle bli streetdancere på tre uker.

Pinlige nytelser (guilty pleasures)

Jeg syntes det meste er gøy av ting og tang når det først står på. Derfor hender det at jeg får hekta opp til flere serier som på ingensom helst måte risikerer å vinne «Emmy».

  • Bør de gifte seg? Litt pinlig, men et program jeg faktisk kunne lære ett eller annet av.
  • Typen til. Litt morsomt, litt flaut.
  • Home and away (et par episoder). Jeg forsøker å holde meg unna tv-stua når «Home and away» står på, i visshet om at jeg kan bli hekta.
  • Life unexpected. Adoptert bort som liten kommer Lux tilbake til sine opprinnelige foreldre. Aner vi romantikk i luften. Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte bare se begge sesongene.
  • Drop dead diva (et par episoder). Rik vakker dum blondine dør og gjennoppstår som velfødd smart brunhåret advokat. Kan det slå feil?
  • Lost in Austen. Ei som er hekta på Austen ramler inn i «Stolthet og fordom», men alt skjer liksom ikke helt som i den opprinnelige historien. Jeg har en fascinasjon for enhver historie som handler om man kan endre historiens løp. Så på tross av overspill, overkommunikasjon, irriterende sveis og en ellers svært tynn historie, kunne jeg ikke noe for å se hele sesongen «huff».
  • Girls (et par episoder). Det er vel ganske stuerent å like serien girls. Det er likevel endel klipp som kan være pinlig å se med andre, især foreldre. Jeg skaffet meg Netflix fordi jeg ville se «Girls». Ironisk nok var ikke «Girls» tilgjengelig og jeg endte istedet opp med å se ovennevnte «Life unexpected», «Drop dead diva» og «Lost in Austen».
"Folk finner hverandre hver dag, men ofte velger vi feil" i følge NRK-programmet Bør de gifte seg? I programmet møter vi to samlivsterapauter som gir sin dom over forholdets fremtid.

«Folk finner hverandre hver dag, men ofte velger vi feil» i følge NRK-programmet Bør de gifte seg? I programmet møter vi to samlivsterapauter som gir rødt, gult eller grønt lys til fem ulike par.

Rare komedier

  • Doc Martin. Kirurg med blodskrekk, som finner lite glede i småprat flytter til en engelsk småby for å bli allmennpraktiker. Kan det slå feil? Jeg ga meg etter to sesonger da jeg var blitt gått lei av/på forholdet (mest av) mellom den folkeskye eldre legen og den sosiale yngre læreren.
  • Arrested development. Helsprø familie. «Nøf said»
  • Better off Ted. Karikatur av den farmasøytiske bransjen, i likhet med «Lykke».

Forventninger til 2014

I år 2014 satser jeg på å se flere dokumentarer og færre døde divaer i advokatkropp.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Kultur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s