Rusk i øyet

Israelske unge menn som må bruke tre år av livet sitt i militæret og barn som lever i ufrihet blir rammet av konflikten på ulike måter. Et mindretall av palestinske barn kaster steiner på israelske soldater. Disse vinker til dem.

Israelske unge menn som må bruke tre år av livet sitt i militæret og barn som lever i ufrihet blir rammet av konflikten på ulike måter. Et mindretall av palestinske barn kaster steiner på israelske soldater. Noen av disse barna vinker til dem.

Notater fra 23. mars 2013, med mindre endringer.

Øyet mitt renner, det høyre øyet. Jeg begynner å tenke at jeg har fått rusk i det.

Selv om man ser andres urettferdighet, kan man leve godt i det. Slik var det for meg i Eritrea. Jeg vandret gatelangs og nytte byens italienske restauranter og kaffebarer, mens landets kvinner kunne risikere å måtte være i nasjonaltjeneste til de var 28 år eller gift, mens landets menn kunne risikere å måtte være i nasjonaltjeneste til fylte 40 år. Israelske kvinner må være i militæret i to år, og israelske menn i tre år, enten de vil eller ei. Hvis de ikke vil kan de istedet få oppleve hvordan israelske fengsel ser ut. Som kvinne i et land uten allmenn verneplikt for kvinner og ingen krig, er dette ikke en problemstilling jeg må forholde meg til.

Vanlig skilt før palestinsk kontrollerte områder.

Vanlig skilt før palestinsk kontrollerte områder.

I Eritrea kunne man heller ikke forlate landet før man var 28 år eller gift som kvinne, eller 40 år som menn. Jeg kan reise omtrent hvor jeg vil, når jeg vil. Det eneste som hindrer meg, er tid og penger og tidvis miljøhensyn. Her har jeg møtt israelere som ikke får besøke palestinske områder (etter israelsk lov) og palestinere som ikke engang får besøke andre deler av Palestina. Verst er det for dem som finner kjærligheten med en som bor i «feil» område.  Guiden min hadde i over ti år måttet bo i Betlehem, mens hans kone bodde i Jerusalem med barna. Dersom kona og barna ville flytte til Betlehem, ville de miste sin ID og bli statsløse. De vil ikke lengre kunne besøke Jerusalem, eller kunne reise utenlands. Jeg møtte en professor i miljøteknologi som bor i et statsløst område mellom Israel og Palestina for å unngå problematikken.

Begge disse har vært uheldig å forelske seg i en fra Øst-Jerusalem, uten selv å ha lov til å bosette seg der.

Begge disse har vært uheldig å forelske seg i en fra Øst-Jerusalem, uten selv å ha lov til å bosette seg der.

Alt dette ser jeg, men jeg tror ikke jeg ser urettferdigheten ordentlig. Jeg tror jeg har rusk i øyet.

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Samfunn

2 responses to “Rusk i øyet

  1. Tilbaketråkk: Til stede i Hebron – mine observasjoner av observatørene | tenkeboksen

  2. Tilbaketråkk: En stjerne skinner over Betlehem | tenkeboksen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s