Morsdag i Australia

I anledning morsdagen republiserer jeg en forkortet versjon av et blogginnlegg jeg skrev i 2010 på den australske morsdagen. I år fikk mamma håndskrevet kort i stedet for blogghilsen.

Vanligvis er jeg fryktelig dårlig til å huske merkedager. Så da jeg så reklamer for morsdagen i alskens butikker her i Sydney,  tenkte jeg at i år skal jeg huske morsdagen. Jeg planla derfor et skypemøte med min kjære mor, og planla å skrive et aldri så lite blogginnlegg til ære for henne, istedet for de mer tradisjonelle morsdagsgavene som blomster, kake og kort. (En lang flyreise ville nok tatt kaka på både kaka og blomstene, men kort kunne vært et alternativ, hadde jeg kommet på det tidsnok.)

Da jeg snakket med mine kjære foreldre, viste det seg at det ikke er morsdag i Norge i dag. En rask kikk på Wikipedia viser at svært mange land har morsdag, men av en eller annen grunn har de valgt ulike dager. Rettere sagt, forskjellige datoer. For de fleste land, Australia og Bangladesh inkludert, er det andre søndag i mai som er morsdagen, mens Norge, ene og alene, har valgt andre søndag i februar, i hvert fall hvis vi skal tro den engelske versjonen av wikipedia.

Barn over hele verden trenger en mor som bryr seg. Her mor og datter fra Comilla i Bangladesh.

Når man blir mor, er det mye som forandrer seg. Jeg tror ikke det er mulig å skjønne hvordan det føles å være mor, før man har opplevd det selv. Nei, jeg har ingen hemmelighet å fortelle. Jeg er ikke blitt mamma, og kan derfor ikke si hvordan det føles. Det jeg derimot vet, er hvordan det er å ha en varm, omsorgsfull mor. En slik av den gode, gamle typen, som kan finne på å stå tidlig om morgenen, bare for å bake til oss, eller kunne vekke oss med egg og bacon. I tillegg til å være fortreffelig på bakst og frokost, er mamma en innmari god lytter. Hun er interessert i hva jeg bedriver dagene mine med, av store og små ting. Jeg har fortalt henne mang en banalitet og unødvendighet, tro meg. Heldigvis er det slik for mamma, at det som opptar meg, opptar henne. Jeg kan alltid ringe til mamma. Mammas lytteegenskaper er eksepsjonelle. Jeg tror nesten hun kunne vunnet en lyttekonkurranse.

Rett og slett er jeg veldig fornøyd med mamma, og skulle gjerne gitt en like bra mor i gave til alle verdens store og små barn. Dessverre er det ikke alle mødre som kan ta vare på barna sine, enten fordi de mangler ressurser i form av for eksempel penger til å kjøpe nok mat til dem, eller fordi de har rusproblem eller psykiske problemer. Noen barn har ikke mor i det hele tatt. I visshet om at det ville være vanskelig å kopiere mamma, pakke henne inn i gavepapir og sløyfe, og gi henne i gave, vil jeg i stedet rette en liten appell. (På merkedager så hører det jo gjerne med å ha en appell, selv om disse nok er mer vanlig på 1. mai, og verdens hiv og aids dag. Tilbake til budskapet.) Det er viktig at samfunnet,  som for eksempel naboer og annen familie, stiller opp og gir barna moderlig kjærlighet og trygghet og hjelper familiene til å være i stand til å sette mat på bordet. Da jeg var intern i YWCA of Bangladesh, hadde de mange tiltak for kvinner, mange av dem med barn, for å hjelpe dem å kunne bedre situasjonen for dem og familien. I disse familiene er det som regel ikke moderlig kjærlighet og trygghet det er mangel på, men mer næringsrik mat, og mulighet for skolegang.

Heldigvis har de aller fleste av oss en god og varm mor, som setter pris på omtanke og kjærlighet fra sine kjære barn. Håper du var fornøyd med blogginnlegg og skypesamtale som alternativ gave mamma! Håndskrevet kort, får bli til neste år, på den norske morsdagen.

Skriv gjerne en kommentar om hva du har gitt til din mor, og hvorfor du er så glad i akkurat henne!