På vei langs elven i Brisbane snublet vi over en skotsk festivaldag, «tartan-day». Skotsk dans, kilt og sekkepipemusikk gjorde en allerede solrik dag, enda lystigere.
Vi spurte denne søte eldre herremannen om vi kunne ta et bilde av ham fordi han så så kul ut. Han svarte at den mest populære i dag hadde vært kjæresten hans, og lurte deretter på om vi helst ville ha bilde av ham eller kjæresten. Vi fant ut at det beste måtte jo være å ha bilde av dem begge.
Melbourne så ut som den hadde vært invadert av svært kreative og barnslige arkitekter. Arkitekteturen i Brisbane var også svært kreativ, men mindre sprø og i mine øyne mye finere.
Moderne arktitektur på sitt beste.
Ingen ekte bystrand i Brisbane, men de kompenserer med en uekte, men barnevennlig strand.
Generelt sett var Brisbane et avslappet sted. Innbyggerne gikk i et roligere tempo, bussjåførene var på bedre humør og de som stod bak bardisken for å ta bestilling var betydelig hyggeligere enn hva jeg er vant med fra Sydney. (Og det er i grunnen godt gjort, tatt i betraktning at også Sydney-beboere er meget avslappede og hyggelige.)
Syklister var et vanlig syn i Brisbanes gater.
I tillegg hadde Brisbane et annet typisk trekk ved en mindre by. Det var et betydelig større antall med barnefamilier i gatene og folk flest så ut som de faktisk kom fra Australia. Kort fortalt vil jeg konkludere med at Brisbane er en fin liten typisk australsk storby. Hvis noen etter dette innlegget fortsatt skulle lure på hvordan det går med meg, så kan jeg konstatere at den positive beskrivelsen av Brisbane stemmer godt overens med min egen sinnstemning, eller uttrykt på mer normalt vis: «Jeg har det bra! Håper det står bra til med dere der hjemme i varmen! Stor klem fra Australia til alle godtfolk.»
