Novelle: Geita så på meg

Geita så på meg. Den var stor og stygg og hadde gulbrune tenner. Fire timer hadde den fulgt etter meg. For hvert skritt jeg tok, hadde den tatt et skritt. Tidvis prøvde jeg å ignorere geita. Det funket ikke. Tidvis prøvde jeg å overrumple geita. Jeg stoppet plutselig opp, slik at geita braste rett.inn i meg. Ingen nytte. Geita fortsatte å følge etter meg. Det var grønt rundt stien jeg fulgte, der var marker, skoger, og en gråhvit geit. Stien munnet ut i et kryss. «Kanskje jeg kan lure vekk stygga hvis jeg tar veien til byen?» tenkte jeg. Jeg gikk nedover en litt bredere sti. Magen rumlet. «Det er så lenge siden jeg har spist.» Kjente jeg. Geita dunket inni meg da jeg stoppet og tok av sekken. Jeg fnyste. Jeg tok ut fire saftige skiver. Geita så på meg. Den var stor og stygg og hadde gulbrune tenner. Fire timer hadde den fulgt etter meg. Nå så den bedende på meg. «Nei, det er sikkert bare noe jeg innbiller meg.» tenkte jeg. To skiver spiste jeg, to øyner så på meg. Den var i grunnen ganske tynn. Tre skiver var borte. «Kan den ikke holde seg unna?» Jeg snudde meg bort. Raskt. Jeg ventet og se geita i neste sekund. Det gjorde jeg ikke. Den siste skiva kastet jeg i meg, med en rar følelse. Jeg tok en framoverrulle. Jeg hadde nemlig gått på folkehøyskole og danset, så det hadde jeg lært meg. Jeg innbilte meg at jeg så geita bak meg. Følger den fremdeles etter meg når jeg kommer til byen, så skal jeg skyte den! Jeg hoppet opp og tok noen chaseer til byen. Chasse safaose, geita lagde noen rare lyder bak meg, splitt hopp splitt hopp. Der kom en annen person ja. «Hei ja, jeg går her bare helt vanlig, jeg. En geit i hælene. Ja, den forsvinner nok snart.» tenkte jeg til den fremmede. Jeg smilte uten glede. Han tenkte sitt og gikk videre.

 Fem slitsomme timer hadde jeg gått. Jeg hadde gnagsår på begge bena, skoa hadde jeg tatt av for lengst. Heldigvis var det sommer. Jeg svettet som en gris. Typisk at det er sommer. Landskapet rundt forandret seg. Stien var ingen sti lenger. Jeg og geita var ikke alene lenger. Biler kjørte forbi. Noen fort, andre sakte, kikket rart på meg og den stygge geita. Husene kom også oftere. Noen unger lekte. Geita burde jo ha stukket av for lenge siden.

 Vi var inne i bykjernen. Det hele virker litt tåkete. Jeg snudde meg og så på geita. «Hold deg unna meg!» skrek jeg «Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Du jager bort de jeg faktisk liker!» Det var en sannhet for meg. Raseriet strekte seg fra topp til tå. Geita så på meg, pelsen var slitt merket jeg. Den var tynn, stygga klarte så vidt å stå på beina. «Du er alt jeg har» sa geita. En tåre rant fra øyet.

 Jeg skjøt ikke geita. Jeg jaget henne ut i veien. Hun klarte ikke bykse unna. Nå står jeg alene i bykjernen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Fiksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s