Storbyliv, ramadan, nytt bosted

Dhaka; Høsten 2008

 

Jeg har lagt inn bildet over for dere kjære venner. Legg merke til at trafikkreglene i Bangladesh går ut på å kjøre der det er plass. Gule streker i midten av veien er et ukjent fenomen for en bangladeshisk bilist.

Jeg har innsett at jeg er vant til stillhet, og musikk. Musikk jeg velger selv og gater med en del biler og mennesker, men ikke så fryktelig mange. Situasjonen her er en ganske annen. Jeg lengter fortsatt etter høytalere til dataen min, og tresekundersregel i gatene. Jeg tror det er mer er en decimentersregel her. I tillegg er det ikke lett å være liten og myk. I dag, da vi krysset veien, opplevde vi at en bil som kjørte rett mot oss, tråkket inn gassen, og ikke bremset opp slik som jeg er vant til. Pulsen gikk litt ekstra fort da gitt.

Alle lydene og menneskene her er uvant. For meg er min automatiske tanke at store folkemengder er en potensiell fare, men her er det faktisk omvendt. Mange mennesker betyr at jeg kan rope tyv, og at det er større sannsynlighet for at noen får stoppet tyven. For til tross for at vi er rike, hvite og bortskjemte, tar de godt vare på oss. Fremmede på gata ber tiggerne gå vekk. Veldig mange er veldig nysgjerrige, for eksempel fikk Heidi, mitt reisefølge, seg en ny muslimsk venn når hun handler på butikken. Denne jenta vil gjerne ha oss med på feiring på slutten av Ramadan fastetiden for muslimene.

Ikke spise, ikke drikke i gatene… det er mye å huske på for en nordmann i Dhaka. Det er så mange ting som er annerledes enn i Norge. Under Ramadan bør man for eksempel ikke spise og drikke i gatene, av den enkle grunn at det vil være litt kjipt for alle de menneskene som ikke har lov til å gjøre det samme. I tillegg bøyes ordene i veldig mange forskjellig former, alt etter hvem du snakker til. Og som nordmann og vant til å si du til alle, skjønner jeg ikke helt hvem jeg skal bruke høflig form til og hvem jeg bare kan kalle på ved fornavn..

Når dette er sagt, er det utrolig lett å bli kjent med nye mennesker her. Vi spiser nemlig alltid i en felles spisesal. På den måten blir vi nesten kjent med en ny person ved hvert måltid. Vi har vært her i tre dager, og likevel fått komme på besøk til en av de som jobber her, to andre «kom og besøk meg hilsner» + tre andre halvinvitasjoner. Og tro meg venner, kjente og eventuelle ukjente, det er ikke p.g.a. meg, for jeg er ganske så sløv om dagen, fordi det er så mange inntrykk å fordøye.

Nå avslutter jeg dette innlegget før det blir alt for langt..

Bangladesh: 6. september 2008

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Bangladesh

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s